I dag har rundt 80 000 mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig dobles innen 2040. Kognitiv svikt og demens medfører utstrakt bruk av helse- og omsorgstjenester, og vil være en økende samfunnsutfordring i årene fremover. Samfunnet og politikerne står overfor mange valg, og til dels motstridende hensyn, når de utvikler politikk for et aldrende samfunn. Det kan være vanskelig å forutse resultatet og konsekvensene av valgene som tas.
Demensomsorg i 2035 – sluttrapport fra scenarioprosjekt
I slike tilfeller kan scenarioer være en god metode for å finne handlingsrommet og finne de viktigste spørsmålene som må håndteres. Teknologirådet utarbeidet først tre scenarioer for hvordan Norges demensomsorg kan se ut i 2035. I en workshop med referansegruppen for Assisted Living-prosjektet ble små og store utviklingstrekk som vil påvirke fremtidens demensomsorg diskutert. Det ble så dannet en ekspertgruppe som jobbet videre med innspillene. Utviklingstrekkene som ble ansett som mest sikre, ble utgangspunktet for utformingen av scenarioene.
Scenarioverksted med en rekke interessenter
Vi samlet ressurspersoner fra helse- og omsorgssektoren, næringslivet, akademia og ulike interesseorganisasjoner for å diskutere scenarioene og komme med forslag til visjoner og politiske anbefalinger.
Ved å tilrettelegge for bred involvering av relevante interessenter får man en nyansert diskusjon, hvor flere grupper enn de vanlige ekspertene blir inkludert. Slike kvalitative metoder gir ingen tydelige svar, men diskusjonene kan gi en god pekepinn på holdninger til mulige alternative handlingsvalg.
Målet for scenarioverkstedet var å identifisere muligheter og dilemmaer vi kan møte fremover. Etter diskusjonene formulerte deltakerne gruppevis handlingsforslag til politikere.
Bakgrunn og finansiering
Bakgrunnen for scenarioene «Demensomsorg i 2035» er Assisted Living-prosjektet (ALP). ALP er et fireårig forsknings- og utviklingsprosjekt, ledet av OsloMet – Storbyuniversitetet, som skal fremme ansvarlig forskning og innovasjon innenfor feltet velferdsteknologi.
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, under SAMANSVAR-programmet, i samarbeid med IKTPLUSS-programmet.
