Smittesporing er viktig, men vanskelig. Vi glemmer raskt hvor vi har vært den siste tiden, og kjenner ofte ikke til hvem vi har vært i nærheten av, for eksempel på bussen.
Smarttelefoner kan registrere hvor man befinner seg, og hvilke andre telefoner som er i nærheten.

Digital smittesporing

Last ned

Ideen bak smittesporings-appene som innføres i mange land, er å utnytte denne informasjonen til å spore og varsle mulig smitte. Når en bruker får påvist covid-19-smitte, kan systemet identifisere hvor brukeren har vært, og hvem brukeren har vært i nærkontakt med. Appene kan straks og automatisk varsle alle nærkontakter som systemet avdekker. En reduksjon i responstid for å spore opp mulige smittede fra dager til minutter, vil kunne hindre antall nye smittede betraktelig.

15. april 2020 lanserte norske helsemyndigheter appen Smittestopp, som er utviklet av Simula-senteret. 3. juni var det 592 924 aktive brukere av appen.

Sammendrag

  • Digitale smittesporing kan gi tidligere varsling til potensielt smittede, samt kartlegge hvordan sykdom sprer seg og om tiltak virker.
  • Nytten av sporings-apper er foreløpig usikker og må vurderes løpende.
  • Smittestopp-appen samler og lagrer sensitive data om brukernes smittetilstand, lokasjon, bevegelse og nærkontakter. Bruken er frivillig, tidsbegrenset og data skal slettes.
  • Smittestopp har tre ulike formål, men dette er verken spesifisert i forskriften eller i samtykkeerklæringen til innbyggerne.
  • Anonyme data fra digital sporing kan re-identifiseres og bør derfor ikke brukes av andre enn helsemyndighetene.
  • Norge, Frankrike og Storbritannia har valgt sentralisert lagring av sporingsdata fordi det gir raskere og mer presis smittesporing, mens andre europeiske land har valgt en desentralisert modell av hensyn til personvernet.
  • Det er faglig uenighet om åpen kildekode er beste strategi for å gjøre appen sikker

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ