I 2024 gikk halve verdens befolkning til valg. Valgåret har sammenfalt med at nyskapende og kraftige modeller for kunstig intelligens (KI) har blitt tilgjengelige for langt flere. De nye KI-verktøyene kan skape tekst, bilde, lyd og video som ser realistisk ut, og er enkle og billige å ta i bruk.
Fra tidligere valgkamper er det dokumentert at digitale verktøy blir brukt av både innen- og utenlandske aktører som ønsker å spre desinformasjon og strategisk påvirke velgere. Det har derfor vært stor interesse for hvordan kunstig intelligens ville påvirke valgene i 2024.
Kunstig intelligens i supervalgåret 2024
Det er vanskelig å presist slå fast hvilken effekt kunstig intelligens har hatt i valg i 2024. En utbredt konklusjon er likevel at det ikke har vært utslagsgivende for valgresultatene. Det finnes for eksempel ingen indikasjoner på at KI skal ha påvirket valgene i EU, India eller Taiwan på en signifikant måte.
Ifølge The Alan Turing Institute har imidlertid KI-generert desinformasjon trolig hatt en polariserende effekt i USA-valget. Meningsmålinger antyder at falske påstander påvirket folks oppfatning av kandidatene og syn på politiske saker. Heller enn å påvirke velgere til å endre oppfatning, bidro KI-generert desinformasjon til å forsterke og bekrefte allerede etablerte politiske holdninger.
Selv om kunstig intelligens ikke har vært utslagsgivende i valgene i 2024, har potensialet blitt tydelig demonstrert, samtidig som verktøyene er i rivende utvikling. Flere land har allerede innført tiltak for å motvirke påvirkning og manipulasjon. Det dreier seg blant annet om:
- Merking av kunstig intelligens og politisk reklame (EU)
- Spilleregler for de politiske partienes bruk av KI (Norge, Danmark, EU, Sveits)
- Tiltak mot utenlandsk påvirkning (Taiwan, USA, Storbritannia, Sverige, EU)
