Norsk romvirksomhet i en ny tid

Teknologiske nyvinninger har gjort det billigere og enklere å sende satellitter i bane rundt jorda, og romnæringen er i kraftig vekst. I april 2021 var det i underkant av 4000 aktive satellitter i bane rundt jorda mot nærmere 12 000 i juni 2025, og private aktører blir stadig viktigere. Elon Musks SpaceX står alene for rundt 65 prosent av alle aktive satellitter.

Les Teknologirådets kortrapport om saken nedenfor:

Satellitteknologi er nødvendig for både navigasjon, kommunikasjon, strømstyring, finansielle transaksjoner, værmelding og jordobservasjon. Selv korte avbrudd kan lamme kritiske samfunnsfunksjoner. Med økte geopolitiske spenninger forsterkes behovet for å beskytte rombaserte tjenester mot sabotasje, både i bane og på bakken, og det blir viktig å vurdere hvilke tjenester Norge bør ha nasjonal kontroll over.

Kina har som mål å bli en supermakt i verdensrommet innen 2040, og satser stort på romvikrsomhet, mens USA nylig har vedtatt et rammeverk for krigføring i rommet, og planlegger å utstyre satellitter med våpen for å skape et rombasert rakettskjold.

Europa er i ferd med å bli hengende etter i det nye romkappløpet. Av fjorårets totalt 263 oppskytinger i rommet, sto Europa bak kun 3. Avhengigheten av amerikanske selskaper har blitt tydelig, blant annet må Europa bruke SpaceX til satellittoppskytinger, og Ukraina er avhengig av kommunikasjon via Elon Musks Starlink og satellittbilder fra Maxar.

Norge er en liten romaktør globalt, men kan bli først til å skyte ut satellitter fra europeisk jord. Med verdens største kommersielle antennepark på Svalbard, en voksende romindustri og strategisk beliggenhet i nord, kan norsk romvirksomhet få en viktig rolle, også internasjonalt.