Slik bruker nordmenn generativ kunstig intelligens

I kjølvannet av lanseringen av ChatGPT i 2022, har mediebildet vært oversvømt av nyheter om generativ kunstig intelligens (generativ KI). Teknologien mestrer kommunikasjon i naturlig språk, og har skapt fasinasjon og begeistring. Imidlertid har den raske utviklingen også ført med seg en rekke nye utfordringer: Skoleelever bruker ChatGPT til å jukse på prøver, cyberkriminalitet forventes å øke, og kunstnere mener deres verk urettmessig er blitt brukt som treningsdata. I tillegg er mange bekymret for hva dette vil bety for jobbene sine, og skuespillere i Hollywood gikk til streik for første gang på 60 år.

Som en del av underlaget for vårt pågående prosjekt om generativ kunstig intelligens, har Ipsos på vegne av Teknologirådet gjennomført en spørreundersøkelse om nordmenns kjennskap og holdninger til den nye teknologien. Undersøkelsen ble gjennomført i juli på Ipsos’ Norgespanel som en online omnibus med et representativt utvalg (18+ år) på 500 personer.

Hovedfunn:

• Flere enn 1 av 3 nordmenn oppgir at de har benyttet seg av minst ett verktøy for generativ kunstig intelligens.
• Bruken er høyest blant menn og blant yngre.
• De fleste bruker KI-verktøy privat. 1 av 4 brukere oppgir at de bruker KI-verktøy i forbindelse med jobb.
• Det kan se ut til å være en del skepsis blant befolkningen når det gjelder generativ kunstig intelligens: Rundt halvparten av de spurte sier seg for eksempel enige i at de tror generativ KI vil brukes til å spre feilinformasjon, at norsk språk vil lide og at offentlig sektor kan komme til å fatte feil beslutninger på grunn av kunstig intelligens.
• 65 % sier seg enige i at myndighetene bør spille en større rolle i å regulere kunstig intelligens.

Hele undersøkelsen finner du i PDF nedenfor:

De fleste har hørt om ChatGPT, men ikke Bing og Bard

De fleste har hørt om generativ kunstig intelligens. Så mange som 7 av 10 sier de kjenner til minst ett verktøy for generativ kunstig intelligens. Ikke overraskende er OpenAIs ChatGPT (51%) den tjenesten flest har hørt om, etterfulgt av Snapchats My AI (48%). Men utbredelsen synes å være relativt begrenset i Norge. Bare 36% har faktisk brukt et slikt verktøy, hvorav flere menn (45%) enn kvinner (27%). Og igjen er det ChatGPT (21%) og Snapchats AI (20%) som i størst grad er brukt.

Andre chatboter, som Microsoft sin Bing Chat og Googles Bard, er ikke godt kjent og brukes knapt. Det samme gjelder verktøy for bildegenerering, som Dall-E og Midjourney.

Generativ kunstig intelligens omfavnes av de unge

Den store forskjellen er knyttet til alder. Mens hele 73 % i aldersgruppen 18–29 år har brukt minst ett verktøy, er tilsvarende tall for de over 60 år kun 12 %. Fortsatt er ChatGPT det mest populære verktøyet for denne gruppen (52 %).

Vi bruker hovedsakelig generativ KI privat

Generativ kunstig intelligens forventes å endre arbeidslivet i betydelig grad. Eksempelvis har finansselskapet Goldman Sachs analysert seg fram til at 300 millioner jobber i USA og Europa vil forsvinne eller endres. Men foreløpig har slike verktøy hatt liten effekt på norsk arbeidsliv. Kun 1 av 4 som har benyttet minst ett verktøy, oppgir at de bruker dette i jobbsammenheng. Samtidig har nesten åtte av ti har brukt et generativt KI-verktøy i privat sammenheng (78 %).

KI-verktøy brukes som oppslagsverktøy

På tross av at verktøy for generativ kunstig intelligens er kjent for å hallusinere – dvs. finne opp svar – så er den viktigste bruken blant nordmenn nettopp å få svar på spørsmål, hele 63 %. Deretter følger «lage tekst og historier» (17%), skrive tale (15%) og til å kode (14%). Mer jobbrelaterte oppgaver som å lage utkast til notater og rapporter (7%) er ikke blant de viktigste formålene.

Bruksområdene er ganske jevnt fordelt både på alder og på kjønn, med et par unntak. Aldersgruppen 30 – 39 år bruker i større grad generativ KI til å skrive tale (25%) og til å kode (24%), mens de over 60 år også bruker verktøyet til å oversette (23%).

Bekymret for amerikansk påvirkning på språk og verdier

Det kan se ut til å være en del skepsis til generativ kunstig intelligens, blant annet knyttet til språk og verdier. De mest kjente KI-verktøyene, inkludert de som inngår i denne undersøkelsen, er utviklet av amerikanske teknologiselskaper. Opptrening av språkmodeller er i hovedsak basert på engelskspråklige data. Dette kan ha betydning for bruk av slike verktøy i andre land, med andre språk. Og 57 % av befolkningen tror da også at utviklingen av norsk språk vil lide på grunn av det. Dette gjelder særlig i aldersgruppen gruppen 60+, mens de som er mest uenig i denne påstanden er de unge.

På samme måte som språket kan påvirkes, kan dette også ha betydning for holdninger og verdivalg som f.eks. en chatbot vil formidle. 44 % av de spurte tror at slike verktøy vil komme til å promotere amerikanske normer og verdier, siden den ofte er bygget på amerikansk teknologi. Her er det ikke lenger den eldste aldersgruppen som er mest bekymret, men de yngste mellom 18 og 29 år.

Vi frykter falske nyheter og manipulasjon av våre meninger

Rundt halvparten av befolkningen sier seg enige i at de tror generativ KI vil brukes til å spre feilinformasjon, desinformasjon og til å manipulere meninger.

Vi tror generativ KI vil føre til endringer av jobbene

Selv om bruken av generativ KI først og fremst brukes i privat sammenheng, så frykter likevel halvparten av de spurte at mange vil miste eller i stor grad får endret sine jobber.  Det er særlig de unge i gruppen 18 – 29 som tror dette.

De unge tror at en KI-assistent kan være til god nytte for personlig oppfølging

Denne type verktøy kan også fungere som en personlig assistent, slik som f.eks. Snapchats AI. Dessuten kan generativ KI endre hvordan vi tilrettelegger utdanning, hvor hver enkelt elev kan få personlig oppfølging. Likevel er det bare litt over en av tre som tror at elever og studenter vil få god nytte av kunstig intelligens assistent for personlig oppfølging.  Her er det stor differanse mellom aldersgruppene. Mens kun 28% over 60 år tror dette vil være til nytte, har 50% av de unge mellom 18 – 29 år, tro på nytteverdien. Og det er jo de som er selve målgruppen!

Litt under halvparten (41%) har tro på at vi vil beholde vår evne til kritisk tenkning selv om vi tar i bruk kunstig intelligens i skole og i arbeidsliv. Det er særlig de unge i aldersgruppen 18-29 år som har tro på dette.

Frykt for at offentlig sektor skal fatte feil beslutninger

Halvparten av befolkningen tror at offentlig sektor vil komme til å fatte feil beslutninger når de baserer seg på kunstig intelligens.

Avventende til hva generativ KI faktisk kan hjelpe oss med

Kunstig intelligens hevdes å kunne hjelpe oss med å løse noen av verdens store utfordringer, som f.eks. innen medisin og helse, klimakrise og utdanning. Men bare litt under halvparten av de spurte har tro på et slikt potensial.

Ikke bekymring for negative konsekvenser for klimaet

Selv om opptrening av store språkmodeller krever mye regnekapasitet, så tror ikke de spurte at kunstig intelligens kan få store negative konsekvenser for klima og miljø (28%).

Myndighetene må på banen

Den påstanden som får høyest oppslutning i denne undersøkelsen er at myndighetene bør spille en større rolle i å regulere kunstig intelligens for å sikre forsvarlig bruk (65%).