USAs nye handlingsplan for kunstig intelligens
USA har lansert en ny handlingsplan for kunstig intelligens; «Winning the Race – America’s AI Action Plan». Planen har et høyt ambisjonsnivå med løfter om en ny gullalder for det amerikanske folk. Den er bygget opp rundt tre grunnpilarer: akselerere KI-innovasjon, bygge KI-infrastruktur og lede internasjonalt diplomati og sikkerhet med til sammen over 90 tiltak.
Blant tiltakene er forenkling av regelverk, rask utbygging av datasentre, KI-eksportpakker til allierte verden over og krav om «woke-fri» KI, altså systemer som er objektive og ideologifrie. Sistnevnte har fått kritikk for å bidra til å politisere KI-modeller og å true ytringsfriheten.
Bare tre dager etter lansering av den amerikanske handlingsplanen kom Kina med sitt forslag til en «Global AI Action Plan«. Stormaktene kan se ut til å ha byttet roller. Tidligere var det ventet at kinesiske KI-modeller ville begrenses av statlig sensur, mens amerikanske systemer ville utvikles med stor frihet og minimal statlig innblanding. Nå er det derimot amerikanske myndigheter som stiller krav til at KI-systemene skal fremme “objektiv sannhet”. Mens den amerikanske planen har et nasjonalt fokus og eksplisitt retter seg mot strategiske rivaler som Kina, fremhever den kinesiske planen prinsipper som gjensidig respekt, internasjonalt samarbeid og global koordinering.
Akers stjerneøyde datasentersatsing
I slutten av juli kunngjorde Aker at de, i samarbeid med teknologiselskapet Nscale, skal bygge Stargate Norway – et nytt datasenter for kunstig intelligens på Akers tomt i Kvandal utenfor Narvik.
Datasenteret skal i første omgang levere regnekraft tilsvarende rundt 20 megawatt (MW) strømkapasitet, med ambisjon om å utnytte hele den reserverte kapasiteten på 230 MW. Dette vil gjøre prosjektet større enn TikToks datasentre på Hamar og på nivå med første fase i Googles datasenterprosjekt i Skien. Utbyggerne har som mål å tilby regnekraft fra 100 000 NVIDIA grafikkprosessorer (GPU-er). Til sammenlikning har den nye norske superdatamaskinen Olivia 304 GPU-er.
OpenAI blir den første kunden og dette blir deres første KI-datasenterinitiativ i Europa. OpenAI planlegger å ta kontakt med norske myndigheter for å utforske samarbeidsmuligheter.
KI-loven i motvind og medvind
For ett år siden trådte den europeiske KI-loven Artificial Intelligence Act i kraft i Europa. Dette første året har ikke vært uten motbør. Draghi-rapporten etterlyste en bedre balanse mellom regulering og innovasjon, mens Trump-administrasjonen har kritisert EU for å innføre en for omfattende KI-regulering. Flere europeiske politikere og teknologiledere har bedt om utsettelse av loven.
På tross av kritikk, følger EU sin planlagte gradvise innføring av loven. I sommer trådte de første kravene for KI-modeller med generelle formål – som store språkmodeller – i kraft. Leverandører må nå dokumentere hvordan modellene er trent, redegjøre for hvordan de håndterer opphavsrett og offentliggjøre et sammendrag av treningsdataene. Samtidig lanserte EU en frivillig Code of Practice, som skal hjelpe aktører med å møte kravene. Noen selskaper som OpenAI, Google, Microsoft og Mistral har allerede sluttet seg til denne, mens andre – som Meta – har valgt å stå utenfor.
KI-loven vil også bli norsk lov på sikt, men innføringen henger etter EU. Rett før sommerferien sendte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet forslag til lov om kunstig intelligens på høring.
Nei til ti års forbud mot KI-lover i amerikanske delstater
President Trumps “One Big Beautiful Bill” ble omsider vedtatt av Senatet i USA. Lovpakken inneholder omfattende skattekutt og legger til rette for økte investeringer i teknologi, blant annet gjennom skattefordeler. Forslaget inneholdt opprinnelig også et ti års moratorium (utsettelse) på delstatsregulering av kunstig intelligens. Moratoriet ble foreslått for å forhindre et lappeteppe av ulike regler på delstatsnivå.
Store teknologiselskaper som OpenAI, Google og Microsoft støttet forslaget, og mente at delstatsregler ville svekke amerikansk konkurranseevne, og undergrave amerikansk konkurransekraft i KI-kappløpet med Kina. Motstandere – blant dem både demokrater og republikanere, delstatsmyndigheter, jurister og flere rettighetsorganisasjoner – advarte om at forbudet ville svekke delstatenes mulighet til blant annet å beskytte barn, forbrukere og kunstnere.
Senatet endte med å forkaste forslaget med et overveldende flertall på 99 mot 1.
EU åpner for norsk tilgang til Starlink-alternativ
EU er i gang med å utvikle et europeisk alternativ til SpaceX sin Starlink. Satellittsystemet IRIS² skal sikre pålitelig internettdekning og kryptert satellittkommunikasjon i Europa, også i krisesituasjoner og i områder uten bakkedekning.
Norge har ikke uten videre tilgang til dette satellittsystemet, selv om Norge over lang tid har deltatt i europeiske romsatsinger, både gjennom den europeiske romorganisasjonen ESA og ulike EU-programmer som Galileo for navigasjon og Copernicus for miljøovervåking. Det skyldes at satellittsystemet også kan få militære anvendelser, og forsvar og sikkerhetspolitisk samarbeid er ekskludert fra EØS-avtalen.
I sommer varslet likevel EU-kommisær for rom og forsvar Andrius Kubilius at land som er utenfor EU, som Norge, Storbritannia og Ukraina, vil kunne få tilgang til storsatsningen. Norge har vært i forhandlinger med EU om tilgang siden 2023.
Storbritannia innfører aldersverifisering på nett
I juli trådte loven Online Safety Act i kraft i Storbritannia, og som en konsekvens må millioner av mennesker verifisere sin alder på nett, enten gjennom ansiktsgjenkjenning eller offentlige identifikasjonsløsninger. Formålet med verifiseringen er å hindre at barn og unge får tilgang på såkalt vokseninnhold, som pornonettsider og andre nettsteder som fremmer skadelig innhold – alt fra selvskading og spiseforstyrrelser til voldelig innhold.
Innføringen av aldersverifisering på tusenvis av nettsider har skapt stor debatt. Selv om det nå kan bli vanskeligere for å barn og unge å få tilgang på upassende innhold, innebærer verifiseringen at mange private aktører får tilgang på sensitiv personopplysning, som ID eller ansiktsbilder, noe som igjen kan øke risikoen for misbruk og databrudd. På sikt kan krav om å identifisere seg på nett også ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. I tillegg kan verifiseringen foreløpig enkelt omgås ved bruk av VPN, noe som har skapt et nytt marked for VPN-løsninger i Storbritannia.
Meta trener KI på personlige Messenger-samtaler
I juli begynte Meta å trene kunstig intelligens basert på private Messenger-samtaler, dersom man tar i bruk noen av Meta sine KI-tjenester i Messenger. Det betyr at Meta kan få tilgang til sensitiv informasjon i meldingene – alt fra bilder til personopplysninger. For å reservere seg fra dette må delingstillatelsen slås av i hver enkelt samtale, noe som legger stort ansvar på brukerne. Det har ført til reaksjoner, blant annet fra digitaliseringsministeren og Datatilsynet. Meta har allerede begynt å ta i bruk innlegg og bilder til KI-trening for å utvikle og forbedre sine generative KI-tjenester. Datatilsynet har laget en oppskrift på hvordan man kan reservere seg fra slik bruk.
