Stortingsmeldingen Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet (Meld. St. 26 (2014–2015)) fastslår at teknologi vil bli en av bærebjelkene i fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste.
Teknologirådet har i et innspill til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget formidlet potensialet i mobil helseteknologi. Med smarttelefonen og litt ekstrautstyr kan pasienter i dag måle f.eks. blodtrykk og EKG hjemme, og sende resultatene til helsepersonell. Store deler av befolkningen lider av kroniske sykdommer som krever jevnlig oppfølging, og vil ha stor nytte av den nye teknologien. Eksempelvis har 250–300.000 nordmenn KOLS, og over 1 million får behandling for hjerte- og kretsløpssykdommer.
LAST NED:
Høringssvar til primærhelsemeldingen
Unngå tungrodde godkjenningsordninger
En godkjenningsordning for mobile helseløsninger vil ta tid å etablere, og kan gi godkjenningsrutiner som er i utakt med den svært raske teknologiutviklingen. En annen type løsning, bl.a. i Storbritannia, er at pasientorganisasjoner, industrien og helsemyndighetene sammen etablerer anbefalingstjenester som rangerer og vurderer mobile helseløsninger.
– Teknologirådet anbefaler at norske helsemyndigheter bør legge til rette for en smidig anbefalingsløsning som hjelper pasienter og leger å velge helseapper og utstyr som er kvalitetssikret og tilpasset norske forhold, sier Teknologirådets prosjektleder Hilde Lovett.
Bør belønne løpende oppfølging over nett
For at vi skal lykkes med innføring av mobil helseteknologi i Norge, må finansieringsordningene bli bedre. Slik de er i dag, belønner de fremdeles hovedsakelig fysisk oppmøte på legekontoret eller sykehuset.
– Teknologirådet mener at det må innføres insentiver som belønner nettkonsultasjoner og løpende oppfølging over nett, og fremmer en hensiktsmessig arbeidsdeling i helsetjenesten, fortsetter Lovett.
Tryggere pasienter med økt livskvalitet
Mobil helseteknologi kan gi pasientene større autonomi, samtidig som vi får en mer effektiv helsetjeneste som kan bruke tiden på dem som trenger det mest. KOLS-pasienter som følges opp hjemmefra sier selv at de opplever økt egenmestring og sparer reisetid til kontroller. De kan få økt livskvalitet og føle seg tryggere, og eldre kan bo lenger hjemme.
– Teknologirådet mener at myndighetene allerede nå bør tilrettelegge for at kronikere kan måle f.eks. lungekapasitet og blodtrykk hjemmefra, med nødvendig oppfølging fra helsetjenesten, sier Lovett.
Lovett forteller at det allerede finnes enkelte slike tilbud. I bydel St. Hanshaugen i Oslo kan personer med KOLS gjøre jevnlige egenmålinger hjemme, og dataene sendes over nett til et responssenter. Hvis helsepersonellet der oppdager noe urovekkende, følger de opp og tar kontakt med pasienten.