Teknologirådet anbefaler en systematisk satsing på umodne teknologier for å fremtidssikre norsk oppdrettsnæring.
Oppdrettsnæringen har gjennomgått en kraftig utvikling gjennom sine 40 år. Stor produksjonsøkning er kombinert med profesjonalisering, forbedring av teknologi og stadig større lokaliteter. Næringen har imidlertid problemer med rømming og spredning av lus – og dermed regjeringens bærekraftskriterier.
– Teknologiutviklingsprosjekter kan være svært kostnadskrevende og medføre stor risiko. Med en ambisjon om å være en ledende nasjon innen sjømatproduksjon, bør utvikling av utprøving av ny oppdrettsteknologi være et offentlig anliggende, sier prosjektleder i Teknologirådet Jon Fixdal.
I stortingsmeldingen « Verdens fremste sjømatnasjon » peker regjeringen på den betydningen teknologiutvikling har hatt og vil ha for oppdrettsnæringen. Det vises til fremveksten av nye teknologier og driftsformer, både i form av videreutvikling av åpne merder i sjø og lukkede merder i sjø, landbaserte anlegg og offshore-anlegg.
– Det er usikkert hvilke teknologier som på lengre sikt vil være viktigst for å sikre en bærekraftig næring, fastslår Jon Fixdal. Næringen har doblet produksjonen de siste 10 årene. Vi vet ikke om en ny dobling neste tiårsperiode, eller en femdobling innen 2050 vil kunne være mulig uten at helt ny teknologi tas i bruk. Norge bør derfor ha en systematisk innsats for å kartlegge potensialet i umoden teknologi f eks i lukkede anlegg, sier Fixdal.
