Forrige uke lanserte det hvite hus i USA AI Bill of Rights – en erklæring om kunstig intelligens. Forslaget føyer seg i rekken over initiativ verden over for å sikre en forsvarlig bruk av vår tids kraftigste teknologi.
Erklæringen skal veilede myndigheter, teknologiselskaper og borgerne i USA om ansvarlig bruk av kunstig intelligens.
Erklæringen legger 5 prinsipper til grunn for en ansvarlig bruk:
- Trygghet og effektivitet: Innbyggere skal beskyttes mot utrygge og ineffektive systemer.
- Rettferdige algoritmer: Algoritmer skal ikke diskriminere og systemer skal designes med rettferdighet i bunn.
- Kontroll over data: Innbyggere skal beskyttes mot abusive data practices gjennom innebygd personvern, og innsyn i hvordan persondata brukes.
- Varsling og forklaring: Innbyggere skal få vite om de utsettes for automatiserte systemer, forstå hvordan det fungerer, hvorfor det brukes og med hvilke konsekvenser.
- Menneskelig alternativ: Innbyggere skal kunne velge bort automatiserte beslutningssystemer der det er mulig. Det skal også være mulig å snakke med et menneske som kan vurdere og imøtegå problemer som oppstår når kunstig intelligens brukes.
Prinsippene skal bidra til å redusere risikoen for skadelig bruk av skadelig bruk av kunstig intelligente systemer. Dette finnes det mange eksempler på. Mørkhudede mennesker har blitt nedprioritert i helsevesenet og kvinner har blitt diskriminert i ansettelsesprosesser. Samtidig påpekes det i erklæringen at kunstig intelligens kan ha mange positive samfunnsmessige virkninger om den blir brukt på en forsvarlig måte.
Er frivillige prinsipper bra nok?
Kritikerne mener at de nye prinsippene i AI Bill of Rights er tannløse, fordi det er valgfritt å følge dem. Andre påpeker at erklæringen kan legge grunnlag for framtidig lovregulering, og bli et viktig første steg. Hvordan prinsippene blir tatt i bruk og hvordan de skal håndheves gjenstår å se.
Selvregulering har vært normen for store teknologiselskaper som utvikler kunstig intelligens-systemer. Microsoft har for eksempel utviklet egne prinsipper for ansvarlig kunstig intelligens. Å være tidlig ute med å regulere selv kan også bli oppfattet som en metode for å unngå statlig regulering.
Ulik tilnærming i EU og USA
Den nye erklæringen fra det hvite hus er ikke rettslig bindende. USA utvikler i tillegg frivillige retningslinjer for ansvarlig og pålitelig kunstig intelligens. Europa har en annen tilnærming og vil i stedet regulere kunstig intelligens gjennom lovverk. I EU forhandles det nå om Artificial Intelligence Act som vil bli verdens første lovverk for kunstig intelligens. Lovforslaget vil forby uakseptabel bruk av teknologien, og strengt regulere kunstig intelligens som utgjør høy risiko for helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter. EU-kommisjonen har også foreslått et direktiv som skal gi folk mulighet til å søke erstatning om et kunstig intelligens-system har påført dem skade.
Det som i dag finnes av eksempler på lovregulering av kunstig intelligens i USA, er på delstatsnivå. Illinois regulerer for eksempel bruken av biometrisk identifikasjon, som ansiktsgjenkjenning, i loven Biometric Information Privacy Law. Tidligere i år ble en ny lov for å regulere algoritmer lagt fram i kongressen i USA, men den er foreløpig ikke vedtatt.
Selv om EU og USA tilnærmer seg regulering av kunstig intelligens forskjellig, er det likevel stadig større konsensus om å unngå uforsvarlig bruk av teknologien. På neste møte i EU-US Trade and Technocology Council i desember planlegger EU og USA å gå sammen om et veikart for forsvarlig kunstig intelligens.
