Gjennombruddene vi trekker frem, er:
- Telepati har blitt virkelig
- Banebrytende hiv-medisin
- Et sprang for kvanteteknologi
- Kunstig intelligens som resonnerer og planlegger
- Grønn luftfart i vinden
- Gjenbrukbare raketter kan gjøre romreiser billigere og enklere
Telepati har blitt virkelig
I 2024 fikk hele verden se amerikaneren Nolan Arbaugh, som er lam fra nakken og ned, flytte sjakkbrikker på en PC-skjerm ved hjelp av tankene sine. Grunnen til at dette var mulig var et hjerneimplantat – altså en chip plassert hjernen – som selskapet Neuralink står bak. Nolan er det første menneske i historien som kan kontrollere handlinger på en datamaskin ved hjelp av tanker.
Hjerneimplantater vil på sikt kunne ha mange funksjoner. For eksempel vil teknologien kunne hjelpe de som har blitt lamme med å gå igjen eller gi språk og syn tilbake til de som har mistet det. En ny studie viser at personer med funksjonshemming kan få elektroder implantert i sensoriske og motoriske deler av hjerner, og dermed bli i stand til å styre en robotarm samtidig som de får en realistisk følelse av berøring og bevegelser.
Teknologien er likevel fortsatt i en tidlig fase og testes ut forsiktig. Det er også mange etiske spørsmål knyttet til neuroteknologi, for eksempel fri vilje og tankefrihet, eller mentalt personvern. Sistnevnte omhandler at data om hjerneaktivitet ikke skal bli brukt uten samtykke. I 2025 skal UNESCO lage verdens første etiske retningslinjer for neuroteknologi.
Banebrytende hiv-medisin
Science har kåret ny hiv-medisin til det største medisinske gjennombruddet i 2024. En injeksjon av legemiddelet lenacapavir gir opptil seks måneders beskyttelse mot å bli smittet av hiv-viruset. De første studiene viser slående resultater med 99,9 % beskyttelse mot hiv-infeksjon.
Over 40 millioner er smittet med hiv-viruset, og det finnes ingen behandling. På markedet i dag finnes kun forebyggende tabletter som må tas daglig. De er både dyre og vanskelige å distribuere, spesielt i utviklingsland. Den nye injeksjonen kan dermed få store konsekvenser for den globale bekjempelsen av hiv, og vil på sikt kunne bidra til å reversere epidemien.
En hovedårsak til at lenacapavir har blitt kalt årets gjennombrudd, er at medisinen har en ny måte å bekjempe virusinfeksjoner på – den angriper og hemmer et viktig protein i viruset, og hindrer dermed virusets evne til å formere og spre seg i kroppen. Denne måten å forstå proteinstrukturer på kan potensielt brukes for å motvirke andre virus også.
Dersom lenacapavir skal kunne ha en positiv effekt på global hiv-bekjempelse, må medisinen gjøres tilgjengelig til overkommelige priser. Selskapet Gilead har tatt patent på lenacapavir og har derfor krav på godtgjørelse fra selskaper som produserer og distribuerer medisinen. Gilead har signert en avtale med seks produsenter som skal få kunne produsere medisinen uten å betale godtgjørelse, for å kunne øke tilgangen til medisinen i 120 land, inkludert en rekke utviklingsland der forekomsten av hiv er høy.
Et sprang for kvanteteknologi
I desember lanserte Google sin nye kvantechip Willow, som kan utføre beregninger som før ikke var mulige. På bare fem minutter kan datamaskinchipen gjøre utregninger som ville tatt dagens superdatamaskiner lenger enn universets levetid å løse.
En stor utfordring med kvantedatamaskiner er at resultatene inneholder mye feil og støy som må korrigeres. Willow, derimot, gir mer presise resultater. Nylig varslet også forskere ved universitetet MIT i USA at de har klart å gjøre kvantedatamaskiner i stand til å utføre mer presise beregninger, ved hjelpe av innovative teknikker. Med Willow og de nye presisjonsgjennombruddene, kan kvanteteknologi potensielt ta et kjempesprang og teknologien kan bli langt mer anvendelig. Håpet er at kvanteteknologi på sikt skal kunne bidra med alt fra å oppdage nye medisiner til å bane vei for alternative grønne energiformer.
Kvanteteknologiske gjennombrudd kan også få alvorlige konsekvenser for digital sikkerhet. I fjor viste forskere ved universitetet i Shanghai at kvantedatamaskiner kan bryte kryptering. Forskerne skal ha lyktes med å bryte en enkel krypteringsnøkkel, men bekymringen er at kraftigere kvantedatamaskiner i framtiden vil kunne knekke langt mer avansert kryperting. Det kan bety at det er behov for kvantesikker kryptering av alt fra gradert informasjon til økonomiske transaksjoner. Det kan også bety at sensitiv informasjon som havner på avveie i dag, kan bli dekryptert senere.
Kunstig intelligens som resonnerer og planlegger
I september i fjor lanserte OpenAI sine nye GPT-modell o1. Den skiller seg fra tidligere modeller fordi den er i stand til å resonnere på en menneskelignende måte. Istedenfor å umiddelbart generere et svar på et spørsmål basert på hva den finner i treningsdataene, resonnerer modellen med seg selv gjennom en slags tankerekke før den generer et svar – «KI kan lære å tenke før den snakker», som Yoshua Bengio har sagt det. Dermed har kvaliteten på svarene fra modellen blitt forbedret.
Resonnerende modeller representerer også noe nytt: en evne til langsiktig planlegging. O1-modellen er ti ganger bedre til å planlegge enn andre modeller. På sikt vil KI-modeller kunne gjøre langt mer enn å svare på spørsmål. I 2024 lanserte selskapet Anthropic en ny versjon av deres KI-modell Claude som kan styre både tastatur og pc-mus for mennesker, og løse oppgaver på nett. Modellen er foreløpig i en eksperimentell fase og kan gjøre feil, men gir en pekepinn på hva vi har i vente – resonnerende og handlekraftig kunstig intelligens.
Grønn luftfart i vinden
I dag står luftfart for 4 prosent av de globale klimautslippene. Det kan endres nå som bærekraftig flydrivstoff er i ferd med å bli mer utbredt. Ofte brukes samlebetegnelsen Sustainable Aviation Fuel (SAF) for drivstoff som inneholder biodrivstoff, syntetisk drivstoff og andre resirkulerte karbondrivstoff. SAF blandes sammen med vanlig drivstoff, og kan brukes i fly allerede nå. Selskapet LanzaJet bruker blant annet planteavfall fra korn og sukker til å lage sitt alternative drivstoff, og har som mål å produsere 34 millioner liter drivstoff i året.
Regjeringen meldte nylig at Luftforsvaret vil redusere klimautslipp ved å ta i bruk bærekraftig flydrivstoff i F-35-kampflyene. I Europa utgjør alternative drivstoff 2 prosent av markedet, men EU har et mål om at drivstoffene skal utgjøre 70 prosent innen 2050. I dag utgjør bærekraftig flydrivstoff kun 0,53 prosent av det globale drivstoffmarkedet, så dersom EU og andre skal ta i bruk bærekraftig flydrivstoff, må produksjonen og tilgjengeligheten av drivstoffet øke kraftig.
Gjenbrukbare raketter kan gjøre romreiser billigere og enklere
Reiser ut i verdensrommet kan bli både billigere og enklere. En måte å redusere kostnader på er å gjenbruke deler av raketten. Elon Musk sitt selskap SpaceX jobber iherdig for å få de dyreste delene av romskipet til å lande på jorda igjen etter utskytning. Inntil nå har dette vært vanskelig, men i fjor lyktes SpaceX med en historisk landing av deler av en rakett. På nyåret lyktes de igjen med å lande bæreraketten ved hjelp av to gigantiske robotarmer – «chop sticks» – som fanger raketten når den lander på jorda igjen.
Elon Musk har selv uttalt at denne type gjenbrukbare romskip drastisk vil redusere kostnadene på romreiser, og potensielt gjøre det mulig å kolonisere Mars. Håpet er at rakettene kan frakte nødvendig drivstoff til romskipene som reiser mot Mars, for deretter å returnere til jorda for å fylle opp drivstoff i flere omganger.
