Den 16. august 2022 signerte daværende President Biden «Inflation Reduction Act» (IRA), en klimapakke som skulle gi 40 prosent lavere klimagassutslipp, nye arbeidsplasser og redusert avhengighet av Kina. Tre år senere har Trump-administrasjonen satt en stopper for sentrale deler av den.
Teknologirådet skrev en kortrapport om IRA i 2023. I dette blogginnlegget går vi opp hvordan energi- og industripolitikken har endret seg de siste ni månedene, etter at Trump tok over som president.
Allerede i sin innsettelsestale flagget Trump en ny retning for amerikansk energipolitikk: USA er i en nasjonal energikrise som skal løses ved å eksportere amerikansk olje og gass til resten av verden. Slik skal det flytende gullet revitalisere amerikansk industri og økonomi, og redde landet fra inflasjon og høye energipriser.
Siden har Trump-administrasjonen trukket USA ut av Parisavtalen og revidert eller reversert klimatiltak, klima- og miljøregulering og en lang rekke grønne prosjekter. I sommer vedtok også kongressen ny lovgivning som endrer IRA med mer kompliserte regler og en raskere utfasing av flere grønne subsidier.
Tilbake i 2023 svarte EU på IRA med en grønn industriplan og oppmykning av statsstøtteregelverket. Siden har europeiske forhandlinger om å delta i IRA- subsidier blitt erstattet med toll-forhandlinger der EU firte på klimakrav for å få til en avtale med amerikanerne. Likevel setter EU med nytt klimamål for 2040 og ny strategi for en ren og robust global omstilling fortsatt kurs mot et grønt skifte både i Europa og globalt.
Bidens klimapakke var av historiske dimensjoner
Inflation Reduction Act (IRA) inneholdt kraftige skattefradrag som skulle akselerere grønn industri i USA med økt produksjon av både grønn teknologi og fornybar energi. Slik skulle utslipp kuttes, arbeidsplasser skapes og Kinas dominans utfordres.
Med en varighet på omtrent ti år, ble pakken først beregnet til å koste rundt 370 milliarder dollar. Men siden rundt ¾ av IRA besto av skattefradrag til raskere utrulling av grønn teknologi uten en gitt budsjettramme, kunne tallet potensielt vokse seg 1200 milliarder dollar stort.
Skattefradragene i IRA kan overordnet sett deles inn i forbruks-, investerings- og produksjonsstøtte. Forbruksstøtte går til personer i form av at en prosentandel av kostnaden ved tiltak som installasjon av varmepumpe og solceller i hjemmet eller inntil 7500 dollar ved kjøp av en elbil.
For investerings- og produksjonsstøtte er det litt mer komplisert. Det er ordninger for blant annet rent hydrogen, utslippsfri kjernekraft, karbonfangst og ren energi. Ordningen for ren energi innebærer støtte på 6 prosent av investeringskostnaden eller 0,3 cent per kWh produsert. Om tilleggskriterier er oppfylt kan støtten øke, for eksempel med 10 prosent om prosjektet er lokalisert i et lavinntektssamfunn eller det brukes en gitt andel lokalt innhold av stål, jern eller produkter som er utvunnet, produsert eller fremstilt i USA.
Fra enkelt og forutsigbart til komplisert og uklart
Styrken til IRA var enkle, forutsigbare og langsiktige skattefradrag. Om kriteriene var oppfylt, kunne selskapet eller personen skrive av angitt beløp på skatten de neste ti årene. På amerikanernes uavhengighetsdag 4. juli, signerte Trump «One Big Beautiful Bill Act» (OBBBA) som kutter, faser ut og endrer vesentlige deler av IRA.
Den største endringen er innen forbruksstøtte til personer. Allerede fra 30. september ble støtten til kjøp av elbiler kuttet, mens ordningene for energieffektivisering og installasjon av ren energi som solceller avsluttes ved årsskiftet.
For investerings- og produksjonsstøtten gjelder de største endringene sol- og vindkraft. Fra å være del av ordningen for ren energi, stilles det nå krav om at prosjekter må være i drift innen 31. desember 2027 eller ha startet bygging innen 4. juli 2026 for å oppnå investerings– eller produksjonsstøtte. I tillegg avsluttes støtten til vindkraft-komponenter i 2028.
OBBBA gir også flere justeringer på IRA. Som for eksempel at støtten til rent hydrogen blir fem år kortere, og at ordningen for kritiske mineraler går fra å være ubegrenset i tid til å fases ned fra 2031 og kuttes for mineraler solgt etter 31. desember 2033. I tillegg utvides definisjonen av kritiske mineraler slik at metallurgisk kull, som brukes i stålproduksjon, kvalifiserer til støtte.
Selv om støtten til flere teknologier, som batterier, geotermisk og vannkraft, er intakt, introduserer OBBBA nye komplekse krav til eierskap, kontroll og råvarers opprinnelse. «Foreign entites of concern», kjent som FEOC-kravene, straffer bedrifter med forbindelse til Russland, Iran, Nord-Korea og Kina. Kravene fases inn over tid, og bare prosjekter som er langt i utviklingen med inngåtte innkjøpskontrakter fredes.
Med andre ord betyr OBBBA at IRA-støtten fases raskere ut, og er mer komplisert og usikker. Nye frister for når prosjekter må være “startet bygging” og “i drift”, samt uklarhet rundt både hva det innebærer og hvordan FEOC-reglene skal fungere i praksis, gir høyere investeringsrisiko for grønn teknologi og fornybar energi i USA.
Bygge- og støttestopp
Trump-administrasjonen har også skapt mer uforutsigbarhet for pågående prosjekter ved å fryse og stoppe både byggeprosesser og utbetaling av subsidier.
Både Equinors «Empire Wind» utenfor New York, og Ørsteds «Revolution Wind» utenfor Rhode Island fikk ordre om å stanse all byggeaktivitet tidligere i år. Equinor kunne starte arbeidet etter en måneds tid med myndighetsdialog, mens for Ørsted måtte det en domstol til. Det ble dyrt for begge selskapene: Equinor tapte omkring 500 millioner kroner i uka, mens aksjene til Ørsted falt med 17 prosent. Ørsted skal nå kutte en fjerdedel av sine ansatte.
Tidligere i oktober annonserte energidepartementet at grønne subsidier på 7,5 milliarder dollar stoppes. Først ble republikanske delstater skånet, men en ny liste med kutt på 12 milliarder dollar kan tyde på at den tid er forbi. Her foreslås det blant annet å kutte prosjekter som karbonfangst-satsinger i Louisiana og Texas, fem hydrogenprosjekter og støtte til elbil-fabrikker og resirkulering av elbil-batterier.
Ny retning for amerikansk industri og økonomi
Resultatet av Trumps snuoperasjon blir nok betydelig færre prosjekter for grønn teknologi og ren energi i USA det neste tiåret. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har kuttet forventet vekst i fornybar energi i USA frem til 2030 med 50 prosent i årets rapport, sammenlignet med 2024. Årsaken: Utfasing av støtte og endret politikk.
For Trump-administrasjonen bygges den nye retningen på ryggen til amerikansk olje- og gassindustri. De har opprettet et nasjonalt råd for energidominans, fjernet og myknet opp klima- og miljøregulering, og gjort det enklere og billigere å drive utvinning på føderal eiendom. I tillegg til fossil energi, satser også republikanerne på avansert kjernekraft som skal sikre kraft til kritisk infrastruktur for KI og sikkerhetssystemer.
Selv om det kuttes i grønne subsidier, skal subsidier fortsatt bidra til å oppnå amerikansk energidominans. Energidepartementet byr på 625 millioner dollar i investeringer for å styrke amerikansk kullindustri, og 900 millioner dollar for amerikansk-produserte små modulære reaktorer.
Til tross for Trumps snuoperasjon blir det ikke nødvendigvis full stopp i USAs omstilling. Flere delstater planlegger å støtte fornybar-industrien, samtidig som det kan være både billigere og raskere å bygge ut fornybar sammenlignet med fossil energi. Slik kan USA fortsatt oppnå 30 prosent utslippskutt innen 2030.
EU bygger videre på sin IRA-respons
Tilbake i 2023 styrket EU sin grønne giv med en grønn industriplan som respons på IRA. Nye lovverk og reformer skulle sikre økt europeisk produksjon av grønne teknologier, fornybar energi og kritiske mineraler. Mens et justert statsstøtteregelverk ga større handlingsrom for å gi tilskudd, lån, garantier og skattefradrag.
Siden har EU oppdatert arbeidet i “Clean Industrial Deal”, lansert et justert rammeverk for statsstøtte og anbefalinger om skattefradrag. Med den kommende forordningen om raskere industriell avkarbonisering vil EU samordne utbygging av fornybar energi og industri, samt gi raskere strømtilgang til strategisk viktig industri. Samlet sett skal det bli mindre byråkrati, flere investeringer og en styrket europeisk industri i omstillingen mot nullutslipp. Et godt utgangspunkt for selskaper som nå søker tilbake mot Europa.
Sist i rekken lanserte EU i oktober en ny strategi for en ren og robust global omstilling. En slags utenriksstrategi for “Clean Industrial Deal” som kobler handel, klima, energi, industri og sikkerhet tettere sammen.
Strategien kan også leses som, om ikke en respons på, så hvert fall i lys av den amerikanske snuoperasjonen: Fra å understreke EUs forpliktelse til Parisavtalen og at EU skal være en industriell kraft som leverer ren teknologi og grønne løsninger, til å søke nye typer samarbeid og allianser i den globale klima- og energiomstillingen.
