Generativ kunstig intelligens (generativ KI) er en fellesbetegnelse på en type kunstig intelligens som kan lage unikt innhold – både tekst, lyd, bilder og video – ved å få enkle instrukser i naturlig språk.
Det hele startet i november 2022, da OpenAI lanserte ChatGPT. Og deretter gikk det slag i slag. De øvrige store tek-selskapene kastet seg på KI-kappløpet og har introdusert sine egne chatboter. De store amerikanske selskapene dominerer, med Kina som en utfordrer fra øst.
Kappløpet har ikke bare vært knyttet til teknologi – iveren etter å regulere har også vært stor. Her kjemper stormaktene om å legge sine verdisyn til grunn. EU har lenge jobbet med sin AI Act som er en produktansvarslov. Produktene må oppfylle kravene for å bli tillatt på markedet i Europa. USA på sin side kjennetegnes som «Silicon Valley-vennlig», og selv med en 100 siders presidentordre vektlegges innovasjon. Storbritannia har valgt en mellomløsning mellom EU og USA, og vil ikke forhaste seg med regulering, men ønsker å forstå mer om risikoene.
I Norge har debatten inntatt Stortinget, med blant annet flere Dokument 8-forslag. Regjeringen har igangsatt arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi som skal inkludere kunstig intelligens, mens Høyre har lansert sin KI-strategi. Forskningsmiljøene er i gang med å utvikle norske språkmodeller, både i regi av NorwAI og i NORA-samarbeidet.
Samtidig frykter mange de uforutsette risikoene teknologien kan medføre. Dette gjelder både kortsiktig risiko, som dagens utfordringer med hallusinering og «deep fakes», og langsiktig risiko med trusler mot menneskeheten. KI-sikkerhet var da også tema på verdens første toppmøte om KI, som ble holdt senhøstes i historiske Bletchley Park i Storbritannia.
Viktige hendelser for generativ kunstig intelligens i 2023:
30. november 2022: OpenAI lanserte ChatGPT
- desember 2022: Lærere raskt ute med bekymringsmelding
Landslaget for norskundervisning sendte bekymringsmelding til stortingspolitikerne. Bekymringen var knyttet til at økende bruk av kunstig intelligens i skriftlige arbeider på sikt kan true befolkningens skrive- og leseferdigheter, demokrati, og ny idé- og kunnskapsutvikling.
- januar 2023: Det første KI-genererte spørsmålet på Stortinget
Stortingspolitiker Abid Raja (V) brukte ChatGPT til å skrive et innlegg til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Både spørsmålet og begrunnelsen var KI-generert, og handlet om bruk av kunstig intelligens som ChatGPT i undervisningen.
- februar: ChatGPT ble verdens raskest voksende app
Lanseringen av ChatGPT traff en nerve hos folk flest. I løpet av fem dager hadde ChatGPT fått én million brukere, noe som tok Facebook 10 måneder. I løpet av to måneder hadde chatboten fått hundre millioner aktive brukere, og ble den til da raskest voksende brukerapplikasjonen i historien.
- februar: Google lanserte Bard
Google tok opp konkurransen med OpenAI, og var relativt raskt ute med å annonsere sin chatbot Bard. Men Bard svarte feil i den første demoen, noe som fikk moderselskapet Alphabet til å rase nedover på børsen. Det tok også sin tid før Google lanserte Bard i Europa, siden selskapet først måtte løse personvernsutfordringene det irske datatilsynet hadde påpekt. Men i juli fikk også europeerne tilgang.
- februar: Microsoft lanserte Bing chat
Dagen etter at Google annonserte sin Bard, var Microsoft på banen med sin nye Bing Chat. Microsoft har over flere år samarbeidet med OpenAI og har bidratt med flere milliarder dollar, samt tilgang til nødvendig regnekraft i sin supercomputer. Bing Chat kunne derfor styrkes med nye krefter basert på OpenAIs nyeste språkmodell – GPT-4.
- mars: OpenAI lanserte GPT–4
Kun tre og en halv måned etter lansering av ChatGPT, kom OpenAI med en kraftig forbedret versjon, den nye GPT-4. Dette var i tillegg en multimodal modell som kunne håndtere både bilder og tekst. For å illustrere forskjellen mellom ny og gammel modell, hadde OpenAI testet begge modellene i ulike eksamener ment for mennesker. GPT4 hadde forbedret seg på alle områder, og særlig innen juss.
- mars: Anthropic lanserer Claude
Anthropic, et KI-selskap etablert av tidligere OpenAI-ansatte, lanserte sin chatbot Claude. Også Anthropic har støttespillere i bakgrunnen. Google har investert 300 millioner dollar i selskapet, og stiller også med tilgang til regnekraft. Anthropic sitt mål for sin KI-assistent er at den skal være hjelpsom, ærlig og harmløs. Claude skiller seg fra andre chatboter ved at den bruker teknikken «constitutional AI». Utviklerne har laget en grunnlov som modellen vil forholde seg til når den genererer et svar. Grunnloven er blant annet basert på FNs menneskerettigheter.
- mars: Pause-brevet
Med underskrifter fra ledende teknologer, forskere og filosofer, herunder Yoshua Bengio, Elon Musk, Steve Wozniak, Yuval Noah Harari og Gary Marcus, ble alle verdens KI-lab-er oppfordret til å umiddelbart ta en pause på minst seks måneder i videre trening av KI-systemer som er kraftigere enn GPT-4.
- April: “Sparks of AGI” (artificial general intelligence)
Microsoft-forskere publiserte en artikkel med beskrivelse av en rekke tester de hadde gjort av GPT-4, som inkluderte alt fra matematiske oppgaver til samarbeid med mennesker om verdensproblemer. Forskerne mente resultatene var svært tett opp til menneskelig prestasjoner, og hevdet at GPT-4 kan sees på som en tidlig versjon av generell kunstig intelligens.
- april: Britiske myndigheter etablerer en Foundation Model Taskforce
En nyopprettet «taskforce» med et budsjett på 100 millioner pund har fått ansvar for å øke tempoet i utviklingen av en trygg og pålitelig «foundation model» (grunnmodell) i Storbritannia. Dette kommer i tillegg til 900 millioner pund til en supercomputer som skal gjøre det mulig å lage en «BritGPT». Britene understreket med dette sin ambisjon om å bli en teknologisk superkraft innen 2030.
- mai: KIs gudfar forlater Google
Geoffrey Hinton, en av pionerene innen kunstig intelligens, og omtalt som gudfaren til kunstig intelligens, sa opp i Google. Han frykter negative konsekvenser av kunstig intelligens, og ønsket å stå fritt til si sin mening.
- mai: SV først ute med representantforslag om KI på Stortinget
SV la fram et Dok 8-forslag om «demokratisk kunstig intelligens». De foreslo blant annet at Stortinget skulle be regjeringen om umiddelbart å innføre et moratorium i offentlig sektor mot å ta i bruk nye kommersielle verktøy som bygger på kunstig intelligens. Forslaget ble ferdigbehandlet i desember, og fikk ikke støtte.
- mai: Open AI-sjef Sam Altman vitner for kongressen
Den amerikanske kongressen gjennomførte en høring hvor tek-industriens ledere vitnet. Høringen understreket den store usikkerheten om hvor stor skade kunstig intelligens potensielt kan forårsake. Sam Altman, sjefen i OpenAI, etterlyste regulering fra myndighetene.
- mai: G7 Hiroshima AI Process
G7-lederne ble enige om å etablere den såkalte «Hiroshima AI Process» for å utforske muligheter og utfordringer for generativ kunstig intelligens. Utvalgte tema skulle belyses i en spørreundersøkelse, som forberedelse til høstens G7-toppmøte i Hiroshima.
- juni: Veileder for bruk av KI i offentlig sektor
Digitaliseringsdirektoratet lanserte en ny veileder for bruk av KI, inkludert generativ KI, i offentlig sektor.
- juni: Venstre følger etter med nytt representantforslag om KI på Stortinget
Venstre la fram et Dok 8-forslag om «kunnskap og veiledning i bruk av KI». De var ikke enige i å sette teknologien på pause, og mente i stedet at den eneste måten å møte den nye teknologien på, er med senkede skuldre og en kunnskapsbasert politikk. Blant deres forslag til tiltak var å forberede implementering av den kommende EU-loven AI Act. Forslaget ble ferdigbehandlet i desember, og fikk ikke støtte.
- juni: Forbrukerrådet med rapport om generativ KI
Forbrukerrådet og 14 andre forbrukerorganisasjoner i EU og USA utarbeidet rapporten «Ghost in the machine», med anbefalinger for trygg, pålitelig og rettferdig bruk, ut fra et forbrukerperspektiv.
- juli: Amerikanske KI-ledere enige om frivillige regler
Biden-Harris-administrasjonen sikret seg forpliktelse fra syv ledende teknologiselskaper til å bidra til trygg, sikker og gjennomsiktig utvikling og bruk av KI-teknologi. De vil alle sikre at produktene er trygge før de introduseres for publikum, å bygge systemer som setter sikkerhet først, samt å utvikle mekanismer som vannmerking av KI-generert innhold. I tillegg skal selskapene utvikle KI-systemer for å bidra til å møte samfunnets største utfordringer – fra kreftforebygging til å dempe klimaendringer. I september ble ytterligere åtte selskaper med på denne avtalen.
- juli: Kunstnerorganisasjoner fra hele verden lanserer syv prinsipper for KI
Skapere og kunstnere blir sterkt berørt av kunstig intelligens. I et åpent brev fra 13 internasjonale paraplyorganisasjoner, som representerer til sammen 6 millioner kunstnere, oppfordres myndigheter og politiske beslutningstakere verden over til å forplikte seg til å utvikle og vedta politikk og lovgivning i tråd med syv foreslåtte prinsipper. Dette skal bidra til å sikre rett bruk av opphavsrettigheter ved bruk av generativ KI.
- august: Lansering av RuterGPT
Ruter, som samordner kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, er blant de første offentlige brukerne som aktivt tar i bruk generativ KI. De har lansert RuterGPT som er en språkmodell trent på norske reise- og transportdata. RuterGPT skal kunne beherske norsk språk og forstå norsk kultur og verdier. Modellen er basert på LLaMA2 fra Meta som er en åpen språkmodell.
- august: Lansering av NorGPT
En ny norsk språkmodell kalt NorGPT ble lansert under Arendalsuka. Det er NTNU ved forskningssenteret NorwAI som står bak, i samarbeid med selskaper som Schibsted og DnB. Visjonen er å sikre norske språkmodeller med full åpenhet bygd på norske verdier.
- august: Kripos med rapport om generativ KI
Kripos utga en rapport om generativ kunstig intelligens, hvor de advarer om at teknologien vil føre til mer cyberkriminalitet.
- august: Spania har etablert Europas første KI tilsyn
Spania er det første landet i Europa som etablerer et KI-tilsyn. Det skal etter planen starte opp i desember, og være i overensstemmelse med den kommende AI Act.
- august: Datatilsynet med på globalt initiativ mot ulovlig dataskraping
Datatilsynet og flere andre datatilsynsmyndigheter internasjonalt har utarbeidet en felles uttalelse om viktigheten av å forhindre ulovlig innhenting av data fra internett (også kalt dataskraping). Uttalelsen er også sendt direkte til de største internettplattformene.
- august: Regjeringen med arbeidsgruppe for KI-regulering
Regjeringen satte ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skulle vurdere behovet for regulering av kunstig intelligens. Det er Justis- og beredskapsdepartementet (JD) som har ledet gruppa, og som presenterte sin konklusjon for regjeringen i november.
- august: Ernie – Kinas svar på ChatGPT lansert
Baidu – Kinas tek-gigant – lanserte chatboten Ernie Bot. Den skal ha fått over 1 million brukere i løpet av de første 19 timene.
- september: Regjeringen setter av én milliard til forskning på kunstig intelligens
Regjeringen kunngjorde at den ville sette av én milliard kroner som skal gå til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi.
- september: UNESCO med veiledning om generativ KI i utdanning og forskning
UNESCO kom med sin første globale veiledning om bruk av generativ KI i utdanning.
- september: Lansering av GPT UiO for utdanningssektoren
Universitet i Oslo har utviklet GPT UiO. Tjenesten lar deg bruke OpenAIs ChatGPT innenfor kravene UiO og lovverket setter til personvern og sikkerhet. Tjenesten er åpen for alle studenter og ansatte på UiO.
- september: Norske bøker er brukt som treningsdata
Datasettet Books3 består av piratkopierte e-bøker og inneholder bøker fra kjente forfattere, inkludert minst 30 norske forfattere. Dette datasettet er brukt til å trene opp flere store KI-modeller. Nå reagerer norske forfattere, og mener det er uakseptabelt å bruke forfatteres åndsverk uten å ha fått uttrykkelig tillatelse til dette på forhånd.
- oktober: FN med ny ekspertgruppe
FNs generalsekretær António Guterres mener at et FN-byrå for kunstig intelligens vil kunne styrke det globale samarbeidet om teknologien. Han har satt ned et uavhengig ekspertpanel – High-Level Advisory Body on Artificial Intelligence – som skal analysere mulighetene for internasjonal styring av kunstig intelligens, og første interimsrapport skal være ferdig innen utgangen av året. Det er ingen norske medlemmer i ekspertpanelet som består av 38 personer.
- oktober: Biden med presidentordre om trygg, sikker og pålitelig KI
President Biden utstedte en omfattende presidentordre for trygg, sikker og pålitelig kunstig intelligens. Den peker på ulike typer tiltak på åtte områder. Dette er alt fra krav til deling av testresultater for de kraftigste KI-systemene, til tiltak for å understøtte innovasjon som for eksempel å gjøre det lettere for utenlandske eksperter å jobbe i USA.
- oktober: G7 – lederne enige om Hiroshima AI Process
På toppmøte i Hiroshima, vedtok G7-lederne veiledende prinsipper for kunstig intelligens, og frivillige retningslinjer for utviklere.
- oktober: Nordisk råd oppretter gruppe for kunstig intelligens
Statslederne i Nordisk råd ble enige om å opprette en arbeidsgruppe for å se på hvordan kunstig intelligens påvirker demokratiet.
- november: AI Safety Summit på Bletchley park, og Bletchley erklæringen
Storbritannia arrangerte en global konferanse 1. og 2. november; AI Safety Summit. Den ble holdt på Bletchley Park hvor Alan Turing knekte tyske koder under andre verdenskrig. Statsminister Rishi Sunak gjorde et diplomatisk kupp ved å la både amerikanske og kinesiske myndigheter stå sammen om behovet for å kontrollere kunstig intelligens. Her møttes både vise-president Kamala Harris, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, ledere fra tech-selskaper som Elon Musk (xAI), Sam Altman (OpenAI) og Mustafa Suleyman (Inflection AI), og selv kong Charles som bidro med sine tanker om «en av verdens største teknologiske sprang i historien». Møtet resulterte i det som blir omtalt som Bletchley erkæringen. 28 nasjoner forpliktet seg til å jobbe sammen for å håndtere de eksistensielle risikoene som kunstig intelligens kan utgjøre. Norge var ikke invitert til toppmøtet.
- november: OpenAI lanserer GPT’er
OpenAI fortsetter å imponere med stadig mer avansert funksjonalitet. Med de nye GPT’ene, kan man enkelt lage en skreddersydd versjon av ChatGPT for spesifikke oppgaver, uten å kode selv. Man kan også velge å dele GPT’en med andre.
- november: Høring på Venstres og SVs dok 8 forslag i Stortinget
De to representantforslagene fra SV og Venstre om kunstig intelligens, ble behandlet sammen på en høring i Stortinget. Flere organisasjoner deltok på høringen med sine innspill på de to høringsforslagene. Flere var kritiske til å trekke i KI-nødbremsen, IT-bransjen er enig i behovet for reguleringer og det er noe uenighet om hvordan et nytt tilsyn kan organiseres.
- november: OECD med ny definisjon av KI
I 2019 foreslo OECD et sett med prinsipper for pålitelig KI, som inkluderte en definisjon av kunstig intelligens. Nå er denne definisjonen oppdatert, og den har senere blitt inkludert i EUs AI Act. Kunstig intelligens blir nå definert slik:
“An AI system is a machine-based system that, for explicit or implicit objectives, infers, from the input it receives, how to generate outputs such as predictions, content, recommendations, or decisions that [can] influence physical or virtual environments. Different AI systems vary in their levels of autonomy and adaptiveness after deployment.”
- november: Ekspertgruppe med anbefaling om KI-milliarden
En ekspertgruppe satt sammen av Forskningsrådet leverte et forslag til Kunnskapsdepartementet om hvordan «KI-milliarden» kan skape mest mulig verdi. Ekspertgruppen slår fast at «digitale teknologier» er et enormt bredt område, og har valgt å begrense mandatet til KI og digitale teknologier som er relatert til eller muliggjør KI.
- november: Sam Altman får sparken som sjef i Open AI
22. november: Sam Altman får jobben tilbake
22. november: NORA med søknad om finansiering til stor norsk språkmodell
NORA-konsortiet består av en rekke samarbeidspartnere særlig fra universiteter, høyskoler og forskningssentre. De foreslår å bygge NORA.LLM – en infrastruktur for en norsk språkmodell. Budsjettet er på 212 millioner kroner, og søknad er sendt til Forskningsrådet.
- november: Høyre med dok-8 forslag om kunstig intelligens
Høyre satte ned et ekspertutvalg for kunstig intelligens. Deres arbeid resulterte i rapporten «Neste steg for kunstig intelligens» med nærmere 40 tiltak. Dette har igjen resultert i et representantforslag på Stortinget med 20 tiltak.
- november: Initiativdebatt om kunstig intelligens og framtidens samfunn
Det er ikke så ofte stortingskomiteene foreslår initiativdebatter. Men det skjedde da kommunal- og forvaltningskomiteen foreslo en debatt om kunstig intelligens og framtidens samfunn. De fleste partiene deltok, og viste et godt engasjement for temaet.
- desember: Enighet om AI Act
Europaparlamentet og rådet ble enige om AI Act, etter tøffe forhandlinger i over 30 timer. AI Act omtales som det første omfattende juridiske rammeverket om kunstig intelligens. Neste skritt er formell godkjenning, og vil deretter bli gjeldende om to år i EU-landene. I mellomperioden vil EU-kommisjonen lansere en såkalt AI Pact som er en frivillig forpliktelse til å implementere deler av AI Act.
- desember: Nasjonalbiblioteket skal vurdere verdien av opphavsrettslig beskyttet materiale
Nasjonalbiblioteket har fått oppdrag fra kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery om å undersøke verdien av opphavsrettslig beskyttet materiale som kan brukes til å trene norske språkmodeller. I tillegg skal de vurdere grunnlaget for en kompensasjonsordning for norske rettighetshavere, og utarbeide forslag til en slik ordning.
- desember: Lansering av NorskGPT
Oppstartsselskapet Bineric AI har lansert en av Norges første kommersielle språkmodeller, kalt NorskGPT. Den er basert på LLAMA2 som er en åpen språkmodell.
Oppdatert:
09.01.2023 Feil i november-datoer oppdatert.
09.01.2023 Lagt til omtale av RuterGPT (august) og NorskGPT (desember)
