Barn og unge vokser opp i en heldigitalisert verden, der smarttelefonen og internett har blitt uunnværlige redskaper. Nå er myndighetene i en rekke land opptatt av å finne nye og bedre måter å beskytte barn og unge på nett. En sentral utfordring er hvordan vi kan verifisere alder på internettbrukere, uten at det går på bekostning av personvernet.
Verifiserbar aldersgrense på nett
Selv om sosiale medier har en nedre aldersgrense (13 år i Norge) bruker mange barn under 13 år digitale tjenester og plattformer. Halvparten av alle barn mellom 9 og 11 år er på sosiale medier, ifølge Medietilsynet. Det pågår diskusjoner i Norge og internasjonalt om det bør innføres effektive tekniske løsninger for å verifisere alder på nett, og hvordan det kan gjøres. KrF har nylig foreslått for Stortinget å verifisere alder ved hjelp av BankID.
Tyskland har godkjent bruk av ansiktsgjenkjenningsverktøy for å verifisere alder, nettopp for å beskytte barn og unge mot innhold og produkter som åpenbart ikke er designet og laget for dem. Verktøyet brukes på porno-nettsider og for enkelte av Meta sine tjenester. I USA har Entertainment Software Rating Board bedt amerikanske konkurransemyndigheter om å få ta i bruk et lignende verktøy for verifisering. I dette tilfellet er det ikke alderen på barn som skal verifiseres, men alderen på de voksne som gir barn under 13 år tillatelse til å bruke en tjeneste med aldersgrense.
I Frankrike er skepsisen til bruken av slike verktøy større, av hensyn til både personvern og anonymitet. Ifølge det franske datatilsynet CNIL finnes det ikke per i dag verktøy som er gode nok for å verifisere alder i tråd med gjeldende personvernstandarder. I Danmark har et regjeringsnedsatt ekspertutvalg foreslått å innføre strengere krav til aldersverifisering, men de tekniske løsningene må utvikles, og ikke minst reguleres.
Teknologien er omstridt
Aldersverifisering kan fungere på flere måter – både ved frivillig verifisering og ved krav om verifisering gjennom for eksempel BankID eller bruk av biometriske data. Men det er i dag flere utfordringer knyttet til verifisering.
Verifisering av alder kan innebære at barn og unge må dele mer persondata med store teknologiselskaper, for eksempel adresse, bankkort-informasjon eller andre personalia. Jo mer avansert verifisering, desto mer data må deles, og det kan gå på bekostning av personvernet. Det kan også være mulig å omgå krav til verifisering ved å bruke VPN, eller bruke noen andre sitt ansikt til ansiktsgjenkjenning.
Teknologi for ansiktsgjenkjenning er også omstridt. Slike verktøy kan ha innebygde bias gitt hudfarge, og kan også ha en høyere feilmargin på verifisering av barns alder. Krav om verifisering gjør det også vanskeligere å være anonym på nett. Det kan skape en nedkjølingseffekt hvis barn for eksempel ikke tør å ta kontakt med digitale hjelpetjenester.
Om BankID er god løsning for autentisering må også utredes nærmere. I dag kan barn få BankID fra de er tolv år, men praksisen varierer noe fra bank til bank, og det kan skape utenforskap dersom ikke alle barn og unge har tilgang på samme løsning.
Oppsummert kan aldersverifisering, tross gode intensjoner om å beskytte barn og unge på nett, gå på bekostning av andre rettigheter. Barn har også en rett til ytringsfrihet, rett til tilgang på informasjon og et privatliv. Det er med andre ord mange ulike hensyn som må balanseres opp mot hverandre for å ivareta barn og unges rettigheter på best mulig måte.
Regulering i øst og vest
I USA er beskyttelse av barn og unge på sosiale medier er en viktig sak for både republikanere og demokrater. Kongressen behandler nå flere lovforslag for et tryggere internett for barn og unge med tverrpolitisk støtte. Disse inneholder forslag til krav om aldersverifisering, forbud mot datainnsamling og profilering av barn, og mer åpenhet og innsyn i teknologiselskapenes plattformer, tjenester og algoritmer.
Rapporten fra USAs Surgeon General inkluderte også en rekke forslag til tiltak som kan gjøre sosiale medier tryggere for barn og unge, blant annet at teknologiselskapene må dele mer data med forskere og myndigheter og at myndigheter må sette høyere personvernstandarder for barn og unge på nett. Som en respons har president Biden satt ned en tverrfaglig arbeidsgruppe for barn og unges mentale helse og personvern i helsedepartementet.
På delstatsnivå har flere stater tatt saken i egne hender, og strammet inn reglene. I Utah og Arkansas må barn og unge under 18 år ha godkjennelse fra foreldrene for å bruke sosiale medier. I tillegg forbyr lovene bruk av sosiale medier for barn under 13 år, og teknologiselskapene pålegges å innføre mekanismer for aldersverifisering.
I Storbritannia har myndighetene en ambisjon om å vedta en lov som skal gjøre landet til det tryggeste stedet i verden å være på nett. Lovforslaget Online Safety Bill er ikke vedtatt ennå og har vært under arbeid i en årrekke. Lovforslaget har fått kritikk for å kunne føre til omfattende overvåking av kommunikasjon på nett, og undergrave unges personvern og ytringsfrihet.
I Kina har myndighetene regulert barn og unges tilgang og tidsbruk på nett i flere år allerede. Barn og unge kan spille nettspill 90 minutter per dag, men ikke på natta. Lignende tidsbegrensninger er innført for bruk av den kinesiske versjonen av TikTok. I tillegg er det innført forbud mot at barn får delta på live-streaming i appen og et tenåringsmodus med moderert og alderstilpasset innhold.
Kinas stramme grep om sosiale medier og internettbruk generelt har fått kritikk for å gå på bekostning av andre hensyn og rettigheter, ettersom den strenge kontrollen innebærer både inngrep i personvernet og utstrakt overvåkning på nett. For eksempel må barn og unge verifiseres gjennom ansiktsgjenkjenning som gjør det umulig å være anonym på nett.
