Dette blogginnlegget tar for seg noen av momentene det blir viktig å ta stilling til når spørsmålet om utvinning av sjeldne jordarter kommer høyere på agendaen i Norge.
Sjeldne jordarter er viktige for det grønne skiftet
Kina var lenge den dominerende produsenten av sjeldne jordarter, men i 2010 reduserte de plutselig eksportkvotene med 40%. Prisene skjøt i været, og både USA og EU fikk føle hvor avhengige de var av Kinas eksport.
Hva er sjeldne jordarter?
- «Sjeldne jordarter» er en betegnelse på 17 grunnstoffer med forskjellige, unike egenskaper som gjør dem viktige for moderne teknologi.
- Tre av dem – Praseodymium, Neodymium og Dysprosium – er spesielt viktige for det grønne skiftet vi står inne i. De brukes i permanente magneter, som vi trenger i elektriske generatorer og motorer.
- De kalles også jordartsmetaller, jordmineraler, jordoksider og jordelementer. Både «sjeldne» og «jord» er misvisende, da det finnes store mengder av dem, og «jord» bare passer noen av jordoksidene.
Veksten i moderne teknologi og det grønne skiftet gjør at de fleste sjeldne jordarter er forventet å øke kraftig i pris. Nedenfor er en sammenstilling av flere anslag på etterspørsel etter neodym i 2030 og 2050 (blå prikker er behovet utenom lavkarbon-teknologi og røde prikker er hele behovet). Behovet øker kraftig, men har en stor spennvidde.
Utvinningen er konsentrert i noen få land
Geopolitikk er en viktig faktor i utvinningen av sjeldne jordmineraler. Sjeldne jordmineraler finnes så å si overalt på kloden, men sjeldent er forekomstene drivverdige, da det er for dyrt å prosessere dem. Grafen nedenfor viser global produksjon fra 1950 til 2020. Vi ser at Kina dominerte markedet ved å selge billige mineraler, men strammet inn sin eksport i 2010. Dette ga et sjokk til markedet, og vi har siden sett gjenåpning av gruver i USA og Australia, samt planer om gruver i Sør-Afrika, Namibia og Canada, m.fl. EU ønsker også lokal produksjon, og ser etter mulige forekomster. Grønland, Sverige og Norge er aktuelle i europeisk sammenheng.
Fensfeltet i Telemark har store forekomster
Fensfeltet er et område nær Home i Telemark, hvor geologene har fastslått at det finnes viktige forekomster av sjeldne jordarter. Utvinning av disse kan gi store inntekter, bidra til det grønne skiftet, og hjelpe Europas strategiske uavhengighet.
Fensfeltet har en spesiell geologi fordi det er restene etter en 500 million år gammel vulkan. Geologer har boret ned til 1000 meter, og fastslått at det finnes store forekomster av sjeldne jordarter. Men med gruvedrift generelt, og sjeldne jordarter spesielt, så er det er store kostnader i prosesseringen av malmen til produkt, som kan sette en stopper for driften.
Gruvedrift medfører naturinngrep
Gruvedrift medfører naturinngrep både der den drives, og der restmassene blir deponert. Store masser av stein og fjell brytes opp, og man tar ut de lønnsomme mineralene som selges. Det står igjen store restmasser som må deponeres. Dette fortrenger naturen, og det kan sive ut stoffer og mineraler fra massene som påvirker naturen rundt. Gruvedrift er ofte i form av dagbrudd, som tar opp mye mer av overflaten enn gruveganger.
Naturvernorganisasjoner har bedt om tyngre vekting av naturinngrep, strengere krav til de som driver med mineraldrift, og at det må stilles større økonomisk sikkerhet til oppryddingskostnader etter leting og drift. Bruk av deler av Repparfjorden som deponi for restmasser har blitt kraftig kritisert.
Politisk vilje til mer gruvedrift i Norge og EU
Hurdalsplattformen har et eget punkt om mineraler, og regjeringen ønsker å korte ned tiden for konsesjoner, at selskaper skal få tilgang på kapital, og mer kartlegging av ressurser, der de særlig nevner sjeldne jordarter. Det siste kan sees som en henvisning til Fensfeltet.
Det er også pågående arbeid rundt mineralloven, og i forbindelse med en behandling av lovendringer, ba Stortinget regjeringen om en norsk mineralstrategi. Samtidig arbeider et utvalg på en NOU om mineralloven. Denne ble startet av den forrige regjeringen, og utvalget skal komme med sin rapport i juli i år.
EU har satt opp The European Raw Materials Alliance for å bli mer selvstendige når det gjelder sjeldne jordarter, og koordinerer bedrifter, myndigheter og sivilsamfunn for å få mer bærekraftig utvinning av sjeldne jordarter i Europa. Fra Norge deltar 13 aktører.
Kan vi også tenke annerledes?
Fensfeltet har vært under lupen lenge, og gruvedrift kan gi store mengder sjeldne jordarter. Men det er også viktig å se på andre muligheter for å dekke behovet for mineraler.
Det er allerede store mengder mineraler i produktene rundt oss, og gjenbruk og resirkulering av komponenter, materialer, og råstoff blir viktig i tiden fremover. Sjeldne jordarter må i større grad utvinnes fra kasserte produkter, som kan være elbiler, vindturbiner, og mobiltelefoner. Det kan ikke dekke alt av behovet, men kan gi oss mer tid til å utvinne nye mineraler med mindre miljøkonsekvenser.
Fensfeltet er én forekomst av sjeldne jordarter vi vet om. Det kan være flere forekomster andre steder i Norge som vi ennå ikke har funnet. Flere geologiske undersøkelser kan avdekke forekomster som er enklere å drive og å prosessere.
Det er godt kjent at det finnes forekomster av havbunnsmineraler på den norske sokkelen som både inneholder sjeldne jordarter og andre mineraler som er viktige for det grønne skiftet. Det er fortsatt lite kunnskap om hvordan disse kan utvinnes på en bærekraftig måte. Men potensialet er stort, og regjeringen har satt i gang en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk sokkel.
