Se for deg et at politiet har et overvåkingskamera på Oslo S eller Gardermoen som i sanntid gjenkjenner personene det filmer. Kameraet scanner ansiktene som går forbi, lagrer disse en tid, og samkjører dem mot bilder av etterlyste eller kjente kriminelle.
Dette kan bidra til å bekjempe terror og kriminalitet, men er samtidig en svært inngripende bruk av kunstig intelligens med store konsekvenser for personvernet.
Dette kan politiet få bruke ansiktsgjenkjenning til
Den 2. februar trådte nye strenge forbud mot en rekke typer farlig kunstig intelligens i EUs nye KI-lov (AI Act) i kraft i EU. Ett tema ble hetere diskutert under lovforhandlingene enn resten: Skal europeisk politi få bruke teknologi for ansiktsgjenkjenning, eller skal dette være forbudt?
Til slutt nådde EU et kompromiss – hvert land får bestemme litt selv. I utgangspunktet blir bruken forbudt, men landene kan åpne for unntak i lovverk på nasjonalt nivå. Hvert enkelt land kan tillate politiet å bruke ansiktsgjenkjenning i sanntid til tre ulike formål:
- For å finne bortførte og savnede, og ofre for mishandling og menneskehandel
- For å avverge et nært forestående terrorangrep eller drap på personer
- For å finne mistenkte for lovbrudd med en strafferamme på minst 4 år
Innen sommeren 2026 skal Stortinget innlemme KI-forordningen, som er merket EØS-relevant, i norsk lov. Da må norske politikere samtidig ta stilling til om politiet skal få hjemmel til å bruke ansiktsgjenkjenning i sanntid til noen av disse formålene her i Norge.
I så fall må norsk lov tydelig beskrive hvilke av formålene det eventuelt åpnes opp for, inkludert for hvilke typer lovbrudd som nevnt i tredje punkt. All bruken vil kreve juridisk forhåndsgodkjenning, og hvordan alt dette skal foregå i praksis, må beskrives i detalj.
Naboland på glid
I Sverige har regjeringen nettopp utredet politiets bruk av ansiktsgjenkjenning i sanntid. Utredningen anbefaler at politiet får bruke teknologien til alle de tre formålene som KI-forordningen åpner for. Politisjefen i Sverige har uttalt at hun ønsker seg slike verktøy.
I Danmark har Folketinget nylig vedtatt å gi politiet tillatelse til å bruke KI til å gjenkjenne ansikter på innsamlet videomateriale, men bare i ettertid av innsamlingen. Politiet får foreløpig ikke lov til å bruke ansiktsgjenkjenning på offentlig sted i sanntid. Den danske justisministeren har imidlertid uttalt at han er åpen for å diskutere slik bruk.
Stortinget kan stramme inn
Stortinget kan også gå i motsatt regning og stramme inn regelverket. KI-loven forbyr for eksempel ikke bruk av ansiktsgjenkjenning i sanntid i det offentlige rom for andre enn politiet.
I Danmark har Datatilsynet åpnet for at fotballklubben FC København kan bruke ansiktsgjenkjenning i sanntid for å oppdage om utestengt publikum dukker opp på fotballkamper. Bilder av publikums ansikter vil bli samkjørt mot et hooliganregister. Stortinget kan forby slik bruk av ansiktsgjenkjenning om det er ønskelig.
Neste steg nå, er at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sender gjennomføringen av KI-forordningen i Norge ut på høring. Det vil etter planen skje før sommeren 2025. Etter dette satser regjeringen på å legge lovforslaget frem og få det behandlet i Stortinget før sommeren 2026. Regjeringens mål er at KI-forordningen skal kunne tre i kraft i Norge sensommeren 2026, samtidig som hoveddelen av loven trer i kraft i EUs medlemsland.
