Twitter har blitt X
I sommer bestemte Elon Musk at Twitter skal endre navn – den ikoniske Twitter-fuglen er borte og erstattet med bokstaven X, som nå er det nye navnet på det sosiale mediet. X skal bli en slags altmulig-app for deling av bilder, lyd og video, men også for betalinger og andre tjenester, uten at det fremstår helt klart hva som skal skje eller når disse nye funksjonene blir tilgjengelige.
Twitter har gjennomgått store endringer siden Musk kjøpte selskapet i fjor. Brukere som tidligere har blitt kastet ut, har fått komme tilbake, og plattformen tar nå betalt for å verifisere kontoer. Det har ført til mye besvær ettersom hvem som helst kan betale for verifisering. Et døgn etter endringen ble innført var det eksempelvis 11 «verifiserte» kontoer som utga seg for å være Los Angeles Police Department. Det har også blitt vanskeligere å se hva som er reklame eller sponset innhold. Selskapet har nylig satt en maksgrense for antall tweets man kan se i løpet av en dag – verifiserte kontoer får tilgang på 6000, mens gratiskontoer får kun se 600 tweets.
Om brukerne velger å bli værende på plattformen tross de store, og inngripende endringene, gjenstår å se.
Threads er Metas nye Twitter-rival
I juni tvitret Elon Musk og Mark Zuckerberg til hverandre om å møtes til en fysisk slåsskamp, men kampen ble (heldigvis?) avblåst. Bakgrunnen for den noe tåpelige rivaliseringen mellom de to tek-milliardærene er blant annet Metas nye Twitter-rival Threads. Det nye sosiale mediet fikk 100 millioner brukere på rekordtid, selv om det kanskje kan virke som interessen var noe kortvarig. Appen er foreløpig ikke lansert i Europa, av hensyn til både personvern og omfattende datainnsamling på tvers av Metas tjenester – en praksis som strider mot europeisk lovgiving.
Kunstig intelligens gir Hollywood hodebry
Fagorganiserte manusforfattere i Hollywood har streiket siden mai, og i juli gikk også skuespillere ut i streik, for første gang på 63 år. Kjernen i konflikten er økte lønninger på grunn av høy prisvekst og den store veksten i strømmetjenester som betaler dårligere, men også gjennombrudd innenfor kunstig intelligens. Både forfattere og skuespillere ønsker beskyttelse mot at kunstig intelligens skal ta jobbene deres. De vil ha garantier for at produksjonsselskapene ikke skal generere manus og skuespill ved hjelp av kunstig intelligens, og dermed gjøre yrkene deres overflødige. Skuespillere vil også beskyttes mot at bilder, videoer og lyd skal kunne brukes og manipuleres uten deres samtykke.
EU vil bygge metaverset
Da Facebook skiftet navn til Meta i 2021 ga det liv i visjonen om et sanselig og oppslukende virtuelt univers – et metavers – som kobler sosiale medier, spill og 3D-grafikk. Mange har kanskje tenkt at hypen rundt metaverset er over, men EU har ikke ligget på latsiden. I juli lanserte EU-kommisjonen en ny strategi for hvordan Europa kan posisjonere seg og berede grunnen for framtidens virtuelle internett. Strategien bygger på en studie av framtidens metavers bestilt av Europaparlamentet og en EU-rapport om de samfunnsmessige, teknologiske og politiske utfordringene knyttet til virtuelle verdener.
Nå vil EU bygge sitt eget metavers, og utvikle fellesstandarder for virtuelle verdener. Ifølge strategien skal det gis støtte til selskaper som utvikler virtuelle univers med åpen kildekode og tester nye og alternative forretningsmodeller. EU skal også opprette sandkasser for innovasjon og ekspertgrupper som kan følge med på utviklingen av virtuelle verdener.
Amerikanske konkurransemyndigheter etterforsker ChatGPT
Federal Trade Commission (FTC) i USA har lansert en etterforskning av ChatGPT, for å finne ut om OpenAI (selskapet som står bak tjenesten) har brutt gjeldende lover. Ifølge et brev som Washington Post har fått tilgang på vil myndighetene vurdere datalekkasjer, personvern og skade som eventuelt er påført mennesker som en konsekvens av tjenesten.
Store språkmodeller har ikke begrep om sannhet, og kan dermed oppgi falsk eller oppdiktet informasjon. ChatGPT har for eksempel anklaget en jusprofessor for seksuell trakassering, begrunnet i en nyhetssak som ikke eksisterte. Nå vil myndighetene ha tilgang på mer informasjon om språkmodellen som ChatGPT bygger på – alt fra informasjon om hva slags data som er brukt i treningen av systemet til hvordan selskapet håndterer risiko knyttet til bruk av tjenesten.
Biden samler tek-gigantene til ansvarlighetsdugnad
Syv teknologiselskaper, inkludert Google, OpenAI, Meta og Microsoft, har sluttet seg til president Joe Bidens frivillige retningslinjer for kunstig intelligens.
Selskapene forplikter seg dermed til å teste systemer med kunstig intelligens før de slippes på markedet, for å sikre at de er trygge å bruke. De må også samarbeide, rapportere og dele informasjon på tvers av selskaper, og med forskere og myndigheter. I tillegg innebærer retningslinjene at selskapene skal prioritere å utvikle systemer som kan komme samfunnet til gode, og utvikle tekniske løsninger for å vannmerke innhold på nett som er generert av kunstig intelligens.
Google, OpenAI, Anthropic og Microsoft har også lansert et samarbeidsforum for ansvarlig kunstig intelligens som de kaller Frontier Model Forum. Samarbeidet har fire målsetninger:
- støtte forskning på sikkerhet og kunstig intelligens
- fremme best practices
- samarbeid mellom selskaper, myndigheter, forskere og sivilt samfunn
- utvikle systemer som kan hjelpe samfunnet i møte med store utfordringer, som klimaendringer, klimatilpasning, tidlig oppdagelse av kreft og andre sykdommer, og cybersikkerhet
De nye retningslinjene og initiativene føyer seg inn i rekken av tiltak for å sikre en ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens. Det utvikles for tiden mange ulike retningslinjer for kunstig intelligens, og i Europa er arbeidet med å lage en lov for å regulere kunstig intelligens – Artificial Intelligence Act – godt i gang.
Datatilsynet forbyr atferdsbasert markedsføring
Datatilsynet har innført et midlertidig forbud mot at Meta kan vise reklame til sine brukere basert på sporing av deres nettaktivitet. Bakgrunnen for avgjørelsen er at det europeiske personvernrådet på tampen av fjoråret slo fast at markedspraksisen er i strid med personvernforordningen. Avgjørelsen førte til at det irske datatilsynet omsider, etter en saksbehandlingstid på over fire år, ga en bot til Meta på nesten 4 milliarder kroner for brudd på loven. Nå har en fersk dom fra EU-domstolen også slått fast at Meta ikke følger reglene.
Datatilsynet har dermed valgt å benytte seg av en hastemekanisme i personvernforordningen, som foreløpig varer til oktober, og krever millionbøter fra Meta. Saken skal nå behandles av det europeiske personvernrådet. Om Meta vil ta saken i det norske rettssystemet, betale bøtene eller endre praksis gjenstår å se. Mye tyder på at Meta gjør sistnevnte – selskapet har nylig varslet at vil begynne å be brukere om lov til å bruke persondata til markedsføring. Det vil i så fall være en stor seier for Datatilsynet og andre myndigheter i Europa som lenge har forsøkt å presse fram en mer personvernvennlig markedsføringspraksis på nett.
Rødt og grønt lys til Google Analytics
I juli har Datatilsynet fattet vedtak i Google Analytics-saken. Etter at den europeiske domstolen ugyldiggjorde den daværende dataoverføringsavtalen mellom EU og USA i 2020, har det vært stor usikkerhet om det er lovlig å bruke verktøy som Google Analytics, som overfører persondata til USA. Datatilsynet konkluderer med at bruken har vært ulovlig fram til nå.
Men i juli kom nye regler for overføring av personopplysninger fra Europa til USA på plass. Google Analytics og dataoverføringen som bruken medfører har dermed fått grønt lys – i alle fall midlertidig. Personvernaktivisten Max Schrems og hans organisasjon NOYB mener fremdeles at reglene bryter med personvernforordningen, og har varslet at de gå til sak i EU-domstolen en tredje gang.
