– Kunstig intelligens gir store muligheter i mange sektorer, og kan gi et kraftig løft for verdiskaping, omstilling og det grønne skiftet. Det bør få betydning for regjeringens mål og prioriteringer, også innen forskning og høyere utdanning, sier Teknologirådets direktør Tore Tennøe.
– Den ferske digitaliseringsministeren har kommet raskt på banen og lansert arbeidet med en strategi for kunstig intelligens i Norge. Vi ligger langt etter andre land, men det gir også muligheter for å lære av dem som har gått foran, fortsetter han.
EU satser på kunstig intelligens
I den nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er kunstig intelligens primært nevnt som et eksempel på digitalisering. Dette står i kontrast til for eksempel EU-kommisjonen, som vil øke bevilgningene til kunstig intelligens med € 1,5 milliarder innen 2020.
Det er verdt å merke seg at EU-kommisjonens satsing er langsiktig, og at det skal settes av minst € 7 milliarder fra forskningsprogrammene «Horizon Europe» og «Digital Europe Programme in AI» i langtidsbudsjettet for 2021–2027. EU-landene, samt Norge og Sveits, oppfordres sterkt til å utarbeide egne strategier med investeringsplaner innen midten av 2019.
– Det er tydelige forventninger fra EU til Norges langsiktige satsing på kunstig intelligens, og viktige krav til kompetanseoppbygging dersom norske forskningsmiljøer skal være attraktive samarbeidspartnere i tiden fremover, sier prosjektleder Hilde Lovett.
Et kunnskapsløft for KI
– Maskinlæring vil i årene som kommer bli en viktig ingrediens i de fleste jobber. Langt flere utdanningsløp bør derfor tilby en innføring i kunstig intelligens og maskinlæring, slik Universitetet i Bergen nå gjør for medisin, sier Lovett.
Finland lanserte i mai 2018 et gratis, nettbasert kurs i kunstig intelligens med mål om at én prosent av befolkningen skulle gjennomføre det det første året. Det målet er allerede nådd, og den finske finansministeren har utfordret Sverige til konkurranse.
– Kunstig intelligens vil påvirke livene våre og de valgene vi gjør, og det blir viktig at flest mulig forstår de viktigste konsekvensene. Norske innbyggere bør få tilbud om et tilsvarende nettkurs i kunstig intelligens og maskinlæring, anbefaler Lovett.
Missions for Norge
«Missions» betegner ambisiøse, men konkrete prosjekter for å løse store samfunnsutfordringer. Den britiske regjeringen vil øke overlevelse utover 5 år for 22 000 flere briter innen 2030 gjennom å bruke kunstig intelligens for å stille tidlig diagnose av kreft i lunge, tykktarm, prostata og eggstokker.
– Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal gjelde frem til 2028. Teknologirådet mener at kunstig intelligens og maskinlæring burde vært prioritert høyere. Vi anbefaler å satse på kunstig intelligens der Norge har gode data og store samfunnsmessige behov, slik som helse, offentlige tjenester, bærekraftig energi og rent hav, sier Tennøe
Utdanning som en strømmetjeneste
Ifølge OECD vil 850 000 nordmenn få kraftig endret jobbinnhold på grunn av automatisering og kunstig intelligens de nærmeste årene, noe som gir et voldsomt behov for kompetanseheving. For å møte endringene bør Norge legge om dagens videreutdanning til en «strømmetjeneste» for kontinuerlig kompetansepåfyll gjennom å bruke digitale læringsverktøy og nye insentiver.
– I Singapore gir myndighetene gjennom programmet SkillsFuture Credit over 2000 kroner i året til alle innbyggere i aldersgruppen 25–65 øremerket kurs og kompetanseutvikling, forteller Lovett.
