Aktiviteten i Arktis kommer til å øke kraftig i årene fremover. Issmeltingen gir mer trafikk enn tidligere. I fjor gikk 46 skip gjennom Nordøstpassasjen, mens forskere tror inntil 25 prosent av skipene mellom Europa og Asia vil bruke denne ruten i 2030. På den internasjonale konferansen «the Arctic Boom» som den finske Riksdagen og organisasjonen for europeisk parlamentarisk teknologivurdering (EPTA) nylig holdt i Kittilä i Finland, presenterte Teknologirådet vårt pågående arbeid med droner i Arktis.
Arktiske forpliktelser
80 prosent av all skipstrafikk i Arktis går gjennom norske farvann. Norge har en ambisiøs nordområdestrategi. Vi har også sammen med andre arktiske land skrevet under en avtale om ansvar for søk og redning i Arktis som trådte i kraft i år, men som vi mangler kapasitet til å følge opp.
– Vanskelige værforhold og store avstander i Arktis er en utfordring. Det kan bli tryggere, enklere og billigere å ivareta norske forpliktelser om søk og redning i disse områdene hvis vi tar i bruk droner, sier Moe.
Droner kan gi økt kapasitet
Droner er ubemannede luftfartøy som kan fly delvis på egen hånd. De kan være store og små, fly kort og langt, og selv om de ofte forbindes med militær bruk, skjer den store veksten nå i andre sektorer.
– Droner kan overvåke og samle inn data enklere, raskere og billigere enn fly og helikoptre, sier Moe.
Han forteller at fordi droner kan fly uten mannskap, blir de billigere i bruk, samtidig som de kan brukes i risikofylte oppdrag uten å utsette mannskapet for fare. For eksempel kartla droner skader og strålingsfare etter atomulykken i Fukushima.
Søk og redning i Arktis
Ved å kombinere søk ved hjelp av droner og redning ved hjelp av bemannede fartøy som båter og helikoptre, kan vi enkelt og forholdsvis rimelig få en stor økning i kapasiteten.
– Droner med varmesøkende kameraer og automatiske søkesystemer kan tråle store havområder og takle langvarige flyvninger i dårlig vær, uten å slite ut mannskapet eller sette livene deres i fare. En annen fordel er at kostnadene er mye lavere enn for bemannede helikoptre, sier Moe.
Felles utfordringer
Det er fortsatt tekniske utfordringer forbundet med å fly og navigere droner under arktiske forhold, men her går utviklingen raskt, eksempelvis når det gjelder hvordan takle ekstremvær og ising.
De nordiske landene bør vurdere å harmonisere regelverket for bruk av droner til forskning og søk og redning for å gjøre det enklere å ta dem i bruk. I tillegg er det viktig å bygge ut tilgangen til kommunikasjonsnettverk i arktiske områder. Dronene kan fly uten tilgang til bredbåndsnett, men ikke sende dataene raskt og effektivt hjem igjen.
Arktis perfekt for testing av droner
Overvåkning og trusler mot personvernet er én innvending mot utstrakt bruk av sivile droner, risiko for ulykker ved at droner kolliderer med andre fartøy, en annen.
– Personvernutfordringer og ulykkesrisiko er mindre i nordlige havområder enn over fastlandet. Derfor peker maritime søk- og redningsoperasjoner i Arktis seg ut som et godt område å skaffe seg norske erfaringer på, med store positive virkninger og få ulemper, sier Moe.
