Dronen «Black Hornet» er utviklet av det norske selskapet Prox Dynamics. Den har foreløpig kun vært brukt av militæret, men en sivil versjon er nå snart klar.

Dronene er på vei inn i vår hverdag. Prisene daler, dronene blir bedre, mindre og flyr lengre. Må personvernet ofres for de store mulighetene dronene gir?

Hva er droner?

Felles for dronene er at de er ubemannede. De kan utstyres med mange typer sensorer: Kameraer som kan se detaljer på langt hold, nattsyn, sensorer som kan lytte, lukte, måle, og kjenne igjen ansikter og andre fysiske kjennetegn. Rekkevidden blir stadig bedre, og dronene kan være svært små, slik at de blir vanskelige å oppdage fra bakken.

Fra krig til sivil bruk

Droner assosieres ofte med krigføring og militære operasjoner. Nå inntar drone-teknologien imidlertid også det sivile luftrommet, med helt nye bruksområder. Uten våpen, men med kameraer og sensorer. Dronene er allerede tatt i bruk på en rekke områder i Norge, for eksempel i forskning og klimaovervåkning. Samtidig ser både politi, redningstjeneste, og media på dem med stor interesse. Flere politidistrikter har allerede eksperimentert med droner. Scenariene varierer fra overvåking av mistenkte i nattemørket, til leting etter savnede.

Pilene peker oppover

Det foregår nå et intensjonalt markedskappløp om å utvikle dronenes kommersielle potensial i sivil bruk. Amerikanske luftfartsmyndigheter anslår at rundt 30 000 sivile droner vil være i luften i løpet av det neste tiåret. For Europa anslår EU-kommisjonen at det vil være mellom 30 og 40 000 operative droner i Europa på samme tid. Det globale markedet anslås å være på 90 milliarder dollar i samme periode. I USA skal nye regler som åpner for kommersiell bruk av droner være på plass i 2015. EU ønsker å gjøre det samme året etter.

Den kraftige veksten i antall droner har også sammenheng med kraftig reduserte kostnader, som kommer av utviklingen innen sensorer og kontroller, datalink-løsninger og databehandling. Amatører med en smarttelefon kan nå enkelt eie og drive en drone med kamera. En Parrot AR.Drone Quadricopter, kan kjøpes av hvem som helst og koster ca. 2 000 kroner.

I eiendomsbransjen er dronene allerede i bruk. Aeorovision AS og zMedia Systems er to ledende aktører som tilbyr luftfoto tatt av droner. Bedriftene forteller om stor etterspørsel fra eiendoms- og entreprenørbransjen. Aeorovision AS tilbyr i dag fotografering og video av arrangementer fra luften. Det norske selskapet Zovenfra hadde i løpet av 2012 i overkant av 1 200 oppdrag. I tillegg til luftfoto av private- og næringsbygg tilbyr de bildedokumentasjon av utbyggingsprosjekter over tid. Bildene brukes til utvikling av 3D-modeller og som kontrollverktøy for prosjektledere. Zovenifra planlegger også å lansere HD video i løpet av våren 2013.

Folket vil ha droner – så lenge de ikke er kommersielle

Vi har spurt et representativt utvalg nordmenn om hva de mener om bruk av droner i ulike situasjoner. Akkurat nå, før det er tatt i bruk av offentlige aktører i større grad, ser vi en klart positiv holdning til bruk av droner i politi og redning. Over 90 prosent synes slik bruk er greit, men synker noe for politiet når det gjelder bruk av droner til å overvåke folkemengder ved demonstrasjoner. Undersøkelsen gir negative tall for bruk av droner i bransjer som eiendomsmegling og media. Dette er i dag de bransjene som faktisk tar i bruk droner i stor grad. Hvorfor er folk mot bruk av droner i disse bransjene? En tanke kan være frykten for at slik bruk ikke rettferdiggjør trusselen mot personvernet.

Personvernutfordringen

Droner er en ny teknologiplattform som gjør at terskelen for overvåkning fra lufta blir dramatisk senket, samtidig som det utvikles stadig kraftigere kameralinser, bedre nattsyn og mer sofistikert videoanalyse. Dronenes enorme mobilitet, mengden av sensorer de kan utstyres med, samt økningen i sivil bruk, representerer en potensiell utfordring for personvernet.

I USA er denne debatten allerede varm. Våren 2012 ble en ambisiøs plan for å tillate sivil bruk av droner ført hurtig gjennom den amerikanske kongressen og sporenstreks signert av president Obama. I tillegg til å pålegge luftfartstilsynet (FAA) å ha de generelle reguleringene på plass innen 2015, ble det bestemt en liberal praksis for forskning og ikke minst at luftrommet skulle åpnes for politidroner innen 60 dager etter vedtaket. I etterkant har imidlertid mange borgerrettsorganisasjoner reagert, og personvernet blitt et viktig tema. I en rapport fra den amerikanske riksrevisjonen (GAO) etterlyses rammer for overvåkning, datainnsamling og -behandling fra myndighetenes side.

Også i Norge er bruk av droner primært regulert av luftfartsmyndighetene. Det er ikke lov å filme eller fotografere fra luften uten tillatelse fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Men NSMs formål er hovedsakelig å skjerme områder og bygg som ikke skal fotograferes av hensyn til nasjonal sikkerhet, og dermed ikke av hensyn til personvernet.

Kameraovervåking av personer som kan gjenkjennes er et inngrep i personvernet, og er i Norge regulert gjennom personopplysningsloven. I 2012 ble imidlertid lovteksten om kameraovervåking oppdatert. Blant annet ble ordet «fastmontert» introdusert i definisjonen av hva som defineres som kameraovervåking: «Med kameraovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkningskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert.» Dette innebærer at håndholdte kameraer ikke defineres som kameraovervåking i personopplysningsloven.

Viktige spørsmål fremover vil være:

  • I hvilke situasjoner skal droner kunne brukes? Når trenger politiet rettslig kjennelse?
  • Hva er privat? Er for eksempel luftrommet over en hage privat?
  • Er det innbrudd å fjernstyre en drone inne på andres eiendom?
  • Kan politiet bruke droner for å innhente bilder av identifiserbare personer?
  • Hva gjør man med overskuddsinformasjon – for eksempel dersom dronen filmer en mistenkelig hendelse på vei til et åsted?
  • Hva og hvor lenge kan man lagre opptak fra dronen, og med hvem kan det deles?

Når det gjelder privat bruk, finnes det visse bestemmelser både i åndsverkloven (som regulerer midlertidig publisering, men ikke selve opptaket), og i straffeloven som går på krenkelsen av privatlivets fred. Det spørs imidlertid om teknologien blir så tilgjengelig, rimelig og teknologisk fasinerende, at mange nok vil la seg friste til å benytte kameraene til ulovlig overvåking, spionasje og «kikking».

Rapport:

Personvern 2013

Last ned

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ