Regjeringen har slått fast at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde, både strategisk og økonomisk. Stortinget har fremhevet at Norge skal være en ledende polarforskningsnasjon.
– Nå varmes det opp i Arktis, med utsikter til både økende skipstrafikk, turisme og militær tilstedeværelse. Det ligger dessuten store olje, gass og mineralforekomster i området. Droner kan gi norske myndigheter og næringsaktører bedre beredskap og oversikt i havområdene i nord, sier Åke Refsdal Moe, prosjektleder i Teknologirådet.
Internasjonal oppbygning i Arktis
Issmeltingen kan gi større muligheter for å seile gjennom Nordøstpassasjen, og gi økende skipstrafikk i Norske farvann. Issmeltingen vil samtidig gi større mengder drivis, som kan gi problemer for skipstrafikken og behov for fortløpende informasjon om is og farvann.
I takt med at nye områder blir isfrie, trapper flere land opp aktiviteten i Arktis. Russland har åpnet fem av i alt ti nye halvmilitære redningsstasjoner langs Nordøstpassasjen, USA har nylig lansert en ny arktisk strategi, og land som Kina og India viser også stor interesse for området.
Norsk ansvar for redning og beredskap
Norge har ansvar for havområder som er syv ganger større enn fastlandet. 80 prosent av områdene ligger nord for polarsirkelen. I tillegg har vi internasjonale forpliktelser til å drive søk og redningsarbeid i Arktis som vi med dagens teknologiske kapasitet har vanskelig for å oppfylle.
Tøffe værforhold og store avstander gjør at operasjoner i Arktis er krevende og ofte farlige for mannskapet. Det kanadiske forsvaret har nylig testet ubemannede fly på Nordpolen, og det danske Folketinget bevilget i 2012 100 mill. danske kroner til utredning av droner som kan løse oppgaver i Arktis.
– Teknologirådets ekspertgruppe mener at ubemannede sivile droner er en rimelig og effektiv måte å øke norsk kapasitet og tilstedeværelse i våre arktiske havområder, og at droner bør bli et viktig redskap i oljevernberedskap, søk og redning, og overvåkning av is og miljø i Arktis, sier Moe.
Arktis et viktig utviklingsområde for norsk droneteknologi
I motsetning til over det norske fastlandet, er det lav aktivitet i luftrommet over de arktiske havområdene våre. Derfor er det mindre sannsynlighet for konflikt mellom droner og bemannede fly eller helikoptre, og Arktis kan bli et viktig område for videreutvikling av droner.
– Norske forskningsmiljøer som NORUT og Andøya Space Center er eksempler på ledende aktører som har tatt i bruk mindre droner i forskning. Behovet for bedre beredskap i nord er et felt hvor forskning, miljøvern og næringsinteresser møtes. Norge bør satse videre på innovasjon og utvikling av droner i Arktis, sier Åke Refsdal Moe.
Medlemmer av ekspertgruppen
- Jørn Harald S. Andersen, Norconsult
- Rune Storvold, NORUT
- Tor Arne Johansen, NTNU
- Bent-Ove Jamtli, HRS Nord-Norge
Fata om droner
- Droner er ubemannede luftfartøy med avansert teknologi som gjør at de er i stand til å fly helt uten innblanding fra operatører på bakken.
- De finnes i alle størrelser, fra fartøy med vingespenn som passasjerfly ned til små, insektlignende helikoptre på noen få gram.
- Sivile droner brukes gjerne til å få sensorer som videokameraer, varmesøkende kameraer og laserskannere opp i luften.
- Droneteknologi for sivil bruk er under rask utvikling, og bruksområdene er mange, som å kartlegge miljøet, eller filme sportsarrangementer eller eiendommer som skal legges ut for salg.
- Teknologirådets ekspertgruppe anbefaler at for søk og redning, oljevern og overvåkning av is i nord, bør Norge satse på å videreutvikle små og mellomstore droner. De har gjerne et vingespenn på 3–5 meter, flytid på opp mot 24 timer, og en pris på 0,5 til 1 mill. kroner.
