Elektroniske spor og personvern

Nei, mener Teknologirådet. I rapporten Elektroniske spor og personvern gir vi en oversikt over samfunns-utviklingen og teknologiene som utfordrer personvernet.

Enorm økning i spormengde

Tidligere var det allment kjent at damene på «sentralen» kunne lytte på private telefonsamtaler. Dagens «sentralborddamer» er store databaser og datamaskiner med enorm kapasitet. De kan kanskje ikke høre hva du sier på telefonen, men de inneholder mengder av informasjon om hvilke nettsteder du besøker, når og hvor lenge, hvilke søkeord du bruker i søkemotorer og hva du har kjøpt på internett. Mange er ikke klar over at det er noen som kan «spionere» på dem. Sporene de legger igjen er skjulte, og innsamling, lagring og prosesseringen av sporene er automatisert slik at en enorm mengde personprofiler kan håndteres til enhver tid.

Behov for økt bevissthet

Teknologirådets kartlegging viser at folk flest har lite kunnskap om hvilke spor de etterlater seg når de snakker i mobiltelefon, sender e-post eller surfer på internett, og særlig ungdom mangler kjennskap til dette.
Først og fremst er det viktig å skape en bevissthet rundt personvern. Teknologirådet peker på at teknologier for kryptering av e-post og anonym kommunikasjon fremdeles er lite kjent for folk flest. I tillegg oppfatter ikke folk personvern som spesielt viktig. De er derfor ikke villige til å bruke tid på å beskytte personvernet sitt.

Overskuddsinformasjon

Mange nettsteder ber om personopplysninger selv om dette ikke er nødvendig for den tjenesten de tilbyr. Andre ber om mer informasjon enn det som er nødvendig. Dersom man blir bedt om å bevise at man er gammel nok til å kjøpe et produkt eller en tjeneste i den virkelige verden, vil man vise legitimasjon i form av bankkort, pass eller førerkort. Selv om man da viser frem mer informasjon enn strengt tatt nødvendig, er det usannsynlig at kontrolløren vil huske informasjonen. Når man gir fra seg overflødig informasjon i den digitale verden, lagres dette, og det kan senere brukes til andre formål. Brukene bør spørre seg «Hva skal nettstedet med denne informasjonen?»

Sterkere identifisering

I løpet av året vil stadig flere av oss få en elektronisk ID som vi kan bruke for å identifisere oss mot for eksempel banken vår eller offentlig nettsteder. Fordi dette er en enkel måte å identifisere brukere på, kan det være lett å falle for fristelsen å identifisere brukere i alle sammenhenger. Det er viktig at offentlige og kommersielle aktører ikke identifiserer brukere uten at det er nødvendig. For å f.eks kunne personalisere en nettside holder det at man kjenner brukerens påloggingsnavn og passord, og at disse er koblet til en profil. Man skal ikke være nødt til å identifisere seg på samme måten for å sjekke åpningstiden på arbeidskontoret som for å levere selvangivelsen.

Innføringen av biometrisk ID, for eksempel i pass, og utbredelsen av RFID (Radio Frequency Identification) medfører en rekke nye utfordringer knyttet til overskuddinformasjon. I tillegg er det viktig å tenke på hva som skjer dersom for eksempel den biometriske profilen skulle komme på avveie. Et passord kan man alltid erstatte, men hva med et fingeravtrykk?

Nye teknologiske muligheter gir tilgang til nye typer persondata. I takt med at mulighetene til å frembringe, systematisere og bearbeide informasjon øker, vil også ønskene og behovene for å utnytte disse mulighetene øke. Personvernet må derfor hele tiden tilpasses de nye mulighetene som den teknologiske utvikling fører med seg. En viktig forutsetning for et fungerende personvern er at personvernhensyn kommer med som premiss for hvordan ny teknologi skal tas i bruk.

Mulig å være anonym?

Mange føler ikke at personvern er noe som angår dem, fordi de ikke har noe å skjule. Nordmenn har generelt stor tillit til at myndighetene og teleselskapene ikke misbruker deres personopplysninger. De setter samfunnssikkerhet høyt, og er derfor tilbøyelig til å akseptere at mulighetene for å opptre anonymt innskrenkes. Det er selvsagt viktig at politiet og myndighetene har virkemidler de kan bruke i kampen mot terror og kriminalitet. Men hvis det å ønske å være anonym blir likestilt med at man har noe å skjule, er i praksis muligheten til å være anonym for hederlige personer ytterligere redusert.