Terroranslag i Europa, ekstremisme og organisert kriminalitet er en viktig del av bakteppet når man diskuterer staters behov for overvåkning og bruk av sikkerhetsteknologi. Edward Snowdens avsløringer av amerikanske myndigheters utstrakte overvåkning på nett satte søkelys på hvor sterkt dette kan gå ut over personvernet til vanlige borgere.
Hva mener folk om overvåkning og sikkerhetsteknologi?
Våren 2014 deltok over 1700 innbyggere fra ni europeiske land – blant annet Tyskland, Østerrike, England, Sveits og Spania – på folketoppmøter om overvåkning, personvern og sikkerhet, hvorav ett i Oslo. Resultatene fra folketoppmøtene ble senere fulgt opp i mindre fokusgrupper. Materialet fra møtene viser hva som påvirker folks holdninger til overvåkning og sikkerhetsteknologi. Resultatene blir presentert i en ny rapport (PDF) fra EU-prosjektet SurPRISE (Surveillance, Privacy and Security).
Tillit til overvåkerne gjør oss mer positive til overvåkning
Tillitsforholdet til de institusjonene som bruker overvåknings- og sikkerhetsteknologi, er viktigst for hvilken holdning innbyggerne har til teknologien.
– Deltakerne fra Norge og Danmark har større tillit til sikkerhetsmyndighetene enn mange av de andre landene. Det er i tråd med at innbyggerne i de nordiske landene generelt sett har større tillit til sine myndigheter enn for eksempel øst- og søreuropeiske land, sier prosjektleder Marianne Barland i Teknologirådet.
I land med politisk uro, eller nær historie med autoritære regimer, som i Tyskland og Ungarn, er det mindre tillit til myndighetene, og dermed også til overvåkning og sikkerhetstiltak. I f.eks. Spania og Italia, som ble hardt rammet av finanskrisen, var det lavere tillit til myndighetene etter år med vanskelige økonomiske forhold.
Høyere tillit til offentlige overvåkere enn til private
Deltakerne i alle land vektla at det er stor forskjell på om det er private eller offentlige aktører som bruker overvåkning og sikkerhetsteknologi. Barland forteller at generelt sett var det større aksept for teknologi innført av myndighetsorganer enn av private selskaper, og at særlig store amerikanske selskaper som Facebook og Google hadde lav tillit blant deltakerne. Flere nevnte også at Snowden-avsløringene i 2013 hadde gjort dem mer skeptiske til internettjenester levert av amerikanske selskaper.
Det er greit å overvåke andre, men ikke meg
I alle landene så man tendenser til at folk synes overvåkning er ok, så lenge den ikke rammer dem selv. Dette gjaldt både rent fysisk, for eksempel overvåkningskameraer i andre områder enn der man selv bor, men også sosialt: at det er andre samfunnsgrupper en dem man selv identifiserer seg med som blir overvåket. Et unntak fra dette ble funnet i Østerrike og Tyskland, hvor deltakerne var svært kritiske til overvåkning uavhengig av hvem som ble berørt av tiltaket. Flere deltakere begrunnet dette med den fortsatt nære historien fra andre verdenskrig, hvor overvåkning var svært utbredt.
Mer kunnskap gjør folk mer negative
I tidligere studier av sammenhengen mellom kunnskap og holdninger, har man ofte funnet at mer kunnskap om teknologi gir større aksept for bruk av den. – I dette prosjektet viser resultatene motsatt effekt: kunnskap om hvordan teknologien fungerer gjør folk mer skeptiske, sier Barland. Mer kunnskap om teknologien gir også mer kunnskap om risikoen og inngrepene i personvernet og fører derfor antakelig til at man i mindre grad aksepterer bruk av slik teknologi.
Yngre mer skeptiske enn eldre
Prosjektet undersøkte flere demografiske faktorer, men den eneste som synes å påvirke holdninger er alder. Unge er i mye større grad skeptiske til overvåkning og sikkerhetsteknologi, mens eldre i større grad aksepterer bruk av slik teknologi. Det henger sannsynligvis sammen med kunnskapsnivået hos deltakerne: mange unge vet mer om teknologien, og derfor også konsekvensene av bruken, enn de eldre.
Avveining og avmakt
I fokusgruppene diskuterte deltakerne mer inngående hvordan de oppfatter sikkerhetsutfordringene som overvåkning og sikkerhetsteknologi er ment å bedre. De fleste snakket om sin personlige sikkerhet, og syntes det var vanskelig å snakke om utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og nasjonal sikkerhet. Derfor var det også lettere å akseptere sikkerhetstiltak som kan hjelpe deg personlig (som for eksempel overvåkningskameraer og sporing av smarttelefoner) enn tiltak som skal øke samfunnssikkerheten, som for eksempel overvåkning på nett.
– Mange av deltakerne beskrev en følelse av hjelpeløshet når det gjelder overvåkning. De mente at det ikke var noen vits i å bekymre seg, fordi det allerede er så mye overvåkning i samfunnet, og at enkeltindivider ikke har noen mulighet til å påvirke eller forbedre situasjonen, sier Marianne Barland.
Infografikken i toppen av denne artikkelen viser noen av resultatene fra folketoppmøtene.
