Førerløst: Buss og taxi i hurtigfilen

Google-avleggeren Waymo lanserte i november verdens første selvkjørende taxitjeneste i Phoenix, Arizona, og flere andre selskaper varsler at de vil lansere tjenester med selvkjørende biler i 2021. I Norge har regjeringen vært offensiv, og utprøving av førerløse kjøretøy på offentlige veier er i gang. Teknologirådet gjennomgår i en fersk rapport hvordan teknologien bak selvkjørende biler virker, og gir et anslag på når de kommer til Norge.

Når kommer selvkjørende biler til Norge?

– Folk vil ikke få «privatsjåfør» med det første. Det er buss og taxi som beveger seg raskest mot førerløst, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Teknologirådets ekspertgruppe ser for seg at utviklingen mot selvkjørende biler og busser i Norge vil skje i tre faser:

1. Ny kollektivtransport: nå–5 år
Det finnes allerede en rekke prototyper på små, fleksible, selvkjørende minibusser. De er saktegående, fungerer best på faste ruter og i godt kartlagte områder, og testes allerede ut i Stavanger, Oslo og på Kongsberg.

2. Selvkjørende taxier: 3–5 år
Fullstendig selvkjøring er lettest å få til i et godt kartlagt område hvor bilen har blitt godt opplært og testet. Teknologien vil fortsatt være kostbar fremover, og det er sannsynlig at selskaper med mange biler som har mest å tjene på reduserte lønnskostnader vil investere i disse bilene, mens folk flest vil kjøpe enkeltturer. Dette tilsier at robottaxier vil komme først til større byer med et stort markedsgrunnlag.

3. Selvkjørende privatbiler: 10–20 år
For at selvkjørende biler skal bli allemannseie, må bilene fungere i all slags vær (også snø), på alle typer veier og i alle geografiske områder, og sensorene må være billige nok til å masseproduseres. Og ikke minst: folk må oppleve at de er både nyttige og trygge.

I dag har vi 2,7 millioner privatbiler i Norge. Det er selvsagt svært vanskelig å anslå når selvkjørende privatbiler vil ta over det norske privatmarkedet, men det vil ta tid fra teknologien er moden og tilgjengelig, til alle biler er skiftet ut. Teknologirådets anslag viser at med en svært rask utviklingstakt, vil halvparten av privatbilene være selvkjørende i 2040, mens med en langsom utvikling vil tallet bare være 5%.

Skummel overgang

90 % av trafikkulykker skyldes menneskelige feil, og håpet er at helt selvkjørende biler skal gi tryggere trafikk og færre ulykker. Mange selskaper begynner nå å tilby biler med delvis selvkjørende funksjoner eller autopilot. Når teknologien tar over store deler av styringen, passiviseres sjåføren. Studier viser at førere trenger 15–40 sekunder fra de blir varslet til de har kontroll over et selvkjørende kjøretøy.

–Vi er nå i en skummel mellomfase. Vår ekspertgruppe har vært klar på at lovverket må oppdateres for å unngå farlige situasjoner og dødsulykker som man har sett i andre land, sier prosjektleder Joakim Valevatn i Teknologirådet.

Han forteller at det også er en rekke bekymringer med selvkjørende teknologi, blant annet når det gjelder hvilke data blir samlet inn om oss, og om det fortsatt vil være mulig å reise anonymt i en førerløs fremtid.

Hvordan er selvkjøring mulig?

Teknologirådets rapport viser hvordan bilene har blitt rullende datamaskiner pakket med sensorer. Selvkjørende biler må beherske de samme oppgavene som et menneske bak rattet, som å vite hvor den befinner seg, se og forstå omgivelsene, ta beslutninger i trafikken, og manøvrere. Noen av oppgavene kan programmeres på forhånd, men ettersom mye av det som skjer i trafikken er unike tilfeller, er metoder for maskinlæring og kunstig intelligens helt avgjørende.

En selvkjørende bil bruker en rekke forskjellige sensorer for å orientere seg og se omverdenen:

Bilde: Waymo

1 Lidar er en form for lasermåling som gir et detaljert, tredimensjonalt bilde av omgivelsene, men koster mye og har problemer med dårlig vær.

2 Kamera og bildegjenkjenning identifiserer skilt og objekter i veibanen. Kameraer er billige og gir mye detaljert informasjon, men fungerer dårlig i mørke og kan ikke presist måle avstander.

3 Radar ser objekter i bevegelse og måler avstander. De fungerer i all slags vær, men er lite detaljerte.

4 Treghetsmålere brukes til å måle bilens orientering og hastighet.

5 GPS brukes for å vite posisjonen til kjøretøyet. Ettersom GPS-signaler kan være ustabile, har bilen også tilleggssystemer, som kart og måling av bevegelse.

Bilen bruker kraftige datamaskiner og avansert programvare for å tolke informasjonen fra sensorene. Ved å sammenstille informasjon fra flere forskjellige typer sensorer, får bilen et mest mulig detaljert bilde av omgivelsene, og bilen kan fortsette å kjøre selv om én av sensorene forstyrres eller faller ut.