Norge står foran flere viktige transformasjoner i årene som kommer: Oljeinntektene avtar og vi trenger utvikling av nye næringsveier. Klimaendringene krever reduserte klimagassutslipp og store tilpasninger. Og eldrebølgen setter press på offentlig sektor.

– I Finansdepartementets analyser er fremtiden primært en videreføring av nåtiden. De gir effektive rammer for dagens politikk, men kan stå i fare for å svekke omstillingsevnen, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

LAST NED RAPPORTEN HER Rapport: Perspektivmeldingen – en enighetsmaskin?

Skal binde politikerne til masten

Perspektivmeldingen handler om Norge de neste 50 årene. Meldingen har et økonomifaglig perspektiv på fremtiden og skrives av eksperter, de fleste av dem økonomer i Finansdepartementet. Den beskriver sentrale samfunnsutfordringer og er grunnlag for langsiktig politikk på områder som pensjon, arbeid og velferd. Teknologirådet har i en ny rapport vurdert perspektivmeldingen som fremtidsdokument.

[related type=»post» value=»5578″]– Perspektivmeldingens viktigste funksjoner er å tydeliggjøre hvilke konsekvenser politiske valg i dag vil få i fremtiden, og å binde dagens politikere til masten. Det oppnår den ved å bruke et avgrenset faglig perspektiv på komplekse samfunnsutfordringer, sier Tennøe.

«Vanskelig å måle»

Samtidig unnlater meldingen å analysere konsekvensene av vesentlig usikkerhet innen områder som demografi, klimaendringer og produktivitet i offentlig sektor. Den konstaterer kun at de er vanskelige å måle.

[related type=»post» value=»5438″]– Det kan være forståelig at Finansdepartementet velger en slik tilnærming. Men hvis de får for stort gjennomslag for sin fremtidsbeskrivelse, og utelater viktige, men usikre, aspekter ved fremtiden, kan det svekke vår evne til å forstå og diskutere de store samfunnsendringene som kommer. Det lukker heller enn å åpne debatten om hvilken fremtid vi ønsker for Norge, sier Tennøe.

En selvoppfyllende profeti

Perspektivmeldingens budskap blir gjennomgående behandlet som et faktagrunnlag som ikke selv er gjenstand for debatt, både i mediedekningen og i politiske debatter. Det blir stilt få spørsmål ved premissene som ligger til grunn for analysene i meldingen.

– Perspektivmeldingen prøver å beskrive viktige utviklingstrekk i Norge mange år frem i tid, samtidig som målet er å påvirke fremtiden. Den kan dermed bli en selvoppfyllende profeti, hvor den er med på å skape den fremtiden den forutsier vil komme, sier Tennøe.

Behov for flere perspektiver

[related type=»post» value=»4575″]I mai samlet Teknologirådet en bredt sammensatt gruppe av forskere, journalister, representanter for miljøorganisasjoner, ansatte i Finansdepartementet og Forskningsrådet til workshop om perspektivmeldingen. Det var en utbredt oppfatning blant innledere og øvrige deltakere at perspektivmeldingen kunne hatt mye å hente på å ta inn flere perspektiver, involvere flere fagmiljøer og tydeliggjøre premissene meldingen er basert på.

I Teknologirådets rapport om Perspektivmeldingen som fremtidsdokument gir fem inviterte bidragsytere sin vurdering av meldingen som fremtidsdokument, og gir innspill bl.a. om livskvalitet, miljø, privat (og ikke bare offentlig) oljeavhengighet, og behovet for å kunne planlegge for det uventede.

Om prosjektet

Rapporten om perspektivmeldingen er en del av prosjektet Fremtiden 2014, som finansieres av Norges forskningsråd og gjennomføres i samarbeid med Teknologirådet, som har prosjektledelsen.

Målet er å utvikle norsk fremtidstenkning i kunnskaps- og teknologipolitikk.

Vi samler deltakere fra industri, medier, forskning og forvaltning i tre workshoper som hver munner ut i en rapport. Temaene er:

  • Regjeringens perspektivmelding (som denne rapporten drøfter)
  • De såkalte 21-prosessene (O&G21, Energi 21, HelseOmsorg 21, Hav21, Klima21 mm).
  • «Norge etter oljen» – om omstillingen til en økonomi med reduserte olje- og gassinntekter

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ