Teknologirådet ønsker å involvere flest mulig i vurderingen av slike viktige problemkompleks. Vi har gjennomført to prosjekter med dette siktemålet:
- Lekfolkskonferanse: Sammen med Bioteknologinemnda arrangerte vi i 2001 en lekfolkskonferanse om stamceller og terapeutisk kloning.
- Skolehefte: Høsten 2004 lanserte Teknologirådet og Bioteknologinemnda et debatthefte om stamceller og kloning for elever i tiende klassetrinn og videregående skoler.
Mer om stamceller og kloning
Hva er stamceller?
Hvert sekund dør tusenvis av celler i kroppen. I en frisk kropp blir disse umiddelbart erstattet med nye. De cellene i kroppen som er hovedansvarlig for at det lages nye celler, kalles stamceller. Noen stamceller kan gi opphav til et helt individ, andre bare til enkelte celletyper.
Hvor finner vi stamceller?
Stamceller kan hentes fra fødte mennesker (inkludert navlestrengen ved fødsel), aborterte fostre og befruktede egg. De stamcellene som har størst potensial (kan lage flest ulike typer celler) kommer trolig befruktede egg som har fått utvikle seg noen dager i laboratoriet. Stamceller som hentes herfra kan bli til flere ulike celletyper enn stamceller som isoleres fra f.eks. fødte mennesker
Hva kan vi bruke dem til?
Hvis medisinske forskere lærer seg kroppens magiske triks når det gjelder stamcellers evne til å lage nye celler, kan forskerne i prinsippet produsere hvilken som helst celletype. Når de har fremstilt cellene, kan de føres inn i pasienten for å erstatte celler som er skadet eller helt borte. For eksempel kan en pasient med leverskader få nye leverceller. Stamcelleterapi kan gi mulighet for å behandle og kanskje kurere en rekke lidelser som vi i dag ikke har effektiv terapi mot.
Hvorfor er stamcelleforskning omdiskutert?
De cellene som har det største utviklingspotensialet finnes bare i befruktede egg. Disse kan også gi opphav til et helt nytt menneske hvis de ble satt inn i en livmor. Noen mener derfor at dette er å skape begynnelsen til et nytt menneske bare av nyttehensyn, og at dette krenker menneskeverdet. Forskning på befruktede egg er dessuten forbudt i Norge.
Andre mener at de befruktede eggene som blir til overs ved prøverørsbehandling, og som likevel skal kastes, må kunne brukes til forskning for å hjelpe alvorlig syke mennesker. Dessuten trenger man ikke nødvendigvis nye egg hele tiden i og med at forskerne har lært å dyrke stamcellene i laboratoriet. Men regjeringen vil at forbudet også skal gjelde slike allerede etablerte cellelinjer.
Har stamceller noe med kloning å gjøre?
Ja, forsåvidt. Kloning kan defineres som en teknikk for å fremstille noe som er genetisk likt. Prosessen kan ende opp i et genetisk likt individ, for eksempel sau eller mus. Dette kalles gjerne reproduktiv kloning fordi man reproduserer et helt individ.
Men kloning kan også brukes for å fremstille stamceller som pasienten trenger i behandlingen. Dette blir kalt terapeutisk kloning siden utviklingen stanses etter få dager i laboratoriet, og ikke gir opphav til et nytt individ. Slike stamceller, hvor cellekjernen med arvestoffet jo stammer fra pasienten selv, vil ha samme genetiske utrustning som pasienten. Dette er en medisinsk fordel, fordi man da unngår at kroppens immunsystem støter dem vekk.
