– Helsevesenet bør få én felles inngangsportal på nett, sier Teknologirådets direktør Tore Tennøe.

– Helsevesenet har som ambisjon å sette pasienten i sentrum. Internett er som skapt for dette. Folk ønsker elektronisk kontakt med legen sin. Erfaring fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nett kan bedre behandlingen og samtidig være lønnsomt, sier Tore Tennøe.

I e-Helse: Pasienten på nett oppfordrer Teknologirådet til en samlet digital opprustning av helsevesenet. Hovedtrekk i anbefalingene er:

  • Opprett en nasjonal helseportal 2012 etter modell fra land som Danmark og England. Portalen bør være dialogbasert og inneholde informasjon om helse, forebygging og behandling, selvbetjeningsløsninger som timebestilling eller reseptfornying, dialogmuligheter, tilgang til journalinformasjon og nettfora.
  • Gi pasientene innsyn i elektronisk pasientjournal gjennom en sikker sone på helseportalen. Tilbudet kan starte med grunnleggende elementer som prøvesvar, epikriser, henvisninger, kontaktpunkter og medisinoversikt. Deretter bør innsynet utvides basert på hva pasientene ønsker. Erfaring fra Danmark, er at pasientene bruker dette tilbudet, og ønsker det stadig utvidet.

Pasientenes ønskeliste

Folk ønsker å møte helsevesenet på internett. I en undersøkelse som Respons Analyse har gjennomført for Teknologirådet fremkommer følgende elektroniske ønskeliste:

Timebestilling – 85 %
Fornyelse av resept om sykemelding – 73 %
Få svar på prøver (blodprøver og andre laboratorieprøver) – 65 %
Søke om/få henvisninger (til spesialist, sykehus m.m.) – 50 %
Stille spørsmål om sykdom og helse – 43 %

1098 nordmenn har deltatt i undersøkelsen. Bare 9,4 prosent ønsker ikke å kommunisere elektronisk med sin fastlege.

Gulrot og pisk må til

I Danmark har helsemyndighetene lagt til rette for e-konsultasjon ved å doble refusjonstaksten i forhold til telefonkonsultasjon. Danske leger kan miste autorisasjonen, hvis de ikke tilbyr konsultasjoner på nettet. I Norge mangler legene økonomisk insentiver til å ta i bruk slike løsninger.

Tall fra andre land viser at helsetjenester på nett kan innebære betydelig samfunnsøkonomisk innsparing. I Danmark anslås det at inntill seks millioner transportkilometer er spart ved at to av ti har brukt slike tjenester. Med vår spredte bosetting kan vi forvente enda høyere innsparing i Norge. Helseutgiftene har vokst kraftig de siste årene, og med eldrebølgen vil volumet på tjenestene måtte øke. Dette vil koste, og krever at vi utnytter ressursene bedre og tar i bruk teknologi på nye måter – blant annet internettløsninger.

Behov for kvalitetsdata

Gjennom fritt sykehusvalg og fastlegeordningen kan nordmenn velge selv hvor de ønsker behandling. Men for å kunne ta informerte valg trenger pasientene god og åpen kvalitetsinformasjon, knyttet direkte til hvert behandlingssted. I dag finnes ikke systemer som sier nok om kvaliteten.
Både kvalitetet på behandlingen og tilbakmeldinger fra andre pasienter kan være viktig informasjon. Det er ikke nok med generelle indikatorer for hele helseforetaket. De kan ikke knyttes til det enkelte behandlingssted, og er dermed uegnet for pasienter som skal foreta valg om behandling.

Av andre tiltak som Teknologirådet foreslår er:

  •     Dialog og e-terapi: Kronisk syke kan få økt behandlings- og livskvalitet ved bruk av måleapparater i hjemmet og nettdialog med legen sin. Flere former for e-terapi har vist positive resultater, blant annet behandling av enkelte mentale lidelser.
  •     Personvern og innsyn: Pasientene bør få innsyn i loggen over oppslag i egen journal. En slik ordning vil styrke pasientene og, sammen med kryptering og tilgangskontroll, være et godt bidrag i arbeidet med å sikre dataene og personvernet.
  •     Pasientsamfunn: Det offentlige helsevesenet bør tilby sikre og trygge pasientnettverk på nett for store diagnosegrupper. For mange er pasientnettverk viktig for å takle egen sykdom – gjennom å dele erfaringer og diskutere symptomer, behandling og livssituasjon med andre i tilsvarende situasjon.
  •     Deltakelse i forskning: Nettløsninger med digital signatur bør settes opp slik at pasienter enklere kan forvalte sitt samtykke i medisinsk forskning og kvalitetsregistre.

Teknologirådets ekspertgruppe i prosjektet ”e-Helse: Pasienten på nett” består av Sissel Jor (OUS), Lillian Røstad (NTNU), Petter Holm (tidl. pasientombud i Oslo), Deede Gammon (Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin), Tom Christensen (KITH), Ola Dale (NTNU/ Teknologirådet). Arbeidet har vært ledet av prosjektleder Åse Kari Haugeto i Teknologirådet.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ