Teknologirådet har satt sammen en ekspertgruppe med representanter for pasienter, teknologiutviklere, leger og helsevesen som skal vurdere mulighetene i mobil helseteknologi.
– Utviklingen er i ferd med å gi folk flest tilgang til medisinsk teknologi som kan måle alt fra EKG til glukoseverdier og blodtrykk. Rimelige sensorer, apper og tilleggsutstyr til mobilen gir mulighet for selv å diagnostisere føflekkreft eller overvåke diabetes i hverdagen, sier Hilde Lovett, prosjektleder i Teknologirådet.
Sensorene kan være innebygget i mobiltelefonen, som f.eks. kameraet som kan ta bilde av og analysere føflekker, de kan være armbånd og klokker som måler skritt, puls og søvnmønster, telefondeksler som måler EKG, eller medisinsk utstyr som måler blodtrykk og glukoseverdier. Gjennom mobil-apper kan brukerne analysere, visualisere og dele målingene med andre.
Kraftig økning i mobil helseteknologi
I løpet av 2014 forventes det en kraftig økning i utvalget som tilbys av aktører utenfor helsevesenet, som Apple og Google. Ettersom Norge har et godt mobilt bredbåndsnett og stor utbredelse av smarttelefoner i befolkningen, er det grunn til å forvente at norske pasienter vil være tidlig ute.
– Vi ser at tilbudet og utbredelsen av helse- og treningsapper har vært eksplosjonsartet de siste årene, og nå kommer de medisinske mobil-appene og tilleggsutstyret for fullt. Utviklingen skjer uavhengig av helsevesenet, men resultatet for samfunnet og for hver enkelt pasient vil avhenge av hvordan helsevesenet velger å forholde seg til utviklingen og hvor tidlig de kommer på banen, sier Lovett.
Store muligheter med mobil helse
Teknologien har kommet raskt, og i Norge har vi ennå ikke vurdert mulighetene den byr på. Foreløpig har Teknologirådet blinket ut tre felt hvor mobil helse har potensial for å gi store gevinster, og som vi derfor vil vurdere nærmere i samarbeid med vår ekspertgruppe:
- Kronikere som allerede er inne i et behandlingsforløp vil kunne ha store gevinster av den nye teknologien. De vil selv kunne følge opp behandlingen hjemmefra ved å gjøre målinger selv og dele resultatene med legen, i stedet for å dra på hyppige legebesøk som er ressurskrevende både for pasienten og for helsevesenet.
- Diagnose. Med selvtester kan man oppdage og diagnostisere sykdommer tidligere og raskere. Det gjør at pasienten kan komme tidligere til behandling og få en mer treffsikker behandling.
- Folkehelse. Bruk av mobil helseteknologi vil generere store datastrømmer. Ved å sammenstille og analysere denne informasjonen kan helsevesenet overvåke helsetilstanden til befolkningen fortløpende, og lettere forutsi behov og prioritere de riktige tiltakene.
Utfordringer med den nye teknologien
Bruk av mobil helse reiser også en rekke utfordringer. Falsk positive tester – dvs. folk som er friske, men tror de er syke – vil kunne gi stor pågang av friske folk til helsevesenet. Det motsatte kan også være svært alvorlig: hvis man får en falsk negativ test – dvs. tror man er frisk, mens man i virkeligheten er syk – vil man kunne komme for sent til behandling.
Sikring av personvern og integritet vil også være en utfordring – folk vil kunne samle, lagre og dele svært personsensitiv informasjon med de mobile helseløsningene.
Klare politiske anbefalinger
Det er bred politisk enighet om at involvering av pasienten må stå sentralt i utviklingen av helsevesenet fremover. Samhandlingsreformen har som ambisjon å flytte tjenester nærmere der folk bor og gi sterkere brukermedvirkning. Helse- og omsorgsminister Bent Høies uttalte prosjekt er å skape «pasientens helsetjeneste», og han vil reformere primærhelsetjenesten for å kunne ivareta en større andel kronikere lokalt.
Helsevesenet har begynt arbeidet
Meldingen «Én innbygger – én journal» ble behandlet i Stortinget våren 2013. Den slo fast at «egne registreringer og data om helse og livsstil skal kunne lastes opp på Helsenorge.no. Der er det relevant, skal det på sikt bli mulig å dele opplysningene med helsepersonell og andre.»
I kjølvannet av denne meldingen har Helsedirektoratet satt i gang arbeidet med et personlig helsearkiv på www.helsenorge.no. Meldingen drøfter imidlertid ikke hvordan helsevesenet kan organiseres for å ta ut gevinstene ved mobil helse, eller andre utfordringer som utviklingen medfører.
Om prosjektet
Prosjektet vil levere tre kortrapporter med politikk-anbefalinger i løpet av 2014. Første fase av prosjektet vurderer mobil helse for kronikere, med fokus på primærhelsetjenesten. De neste fasene vil dreie seg om diagnostisering og om folkehelse.
Medlemmene av ekspertgruppen:
- Simen Brændhaugen, daglig leder i ungdomsgruppen i Kreftforeningen og styreleder i Unge fuksjonshemmede
- Ola Dale, medisiner og medlem av Teknologirådet, erfaring fra Pasient 2.0 prosjektet
- Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør, Statens legemiddelverk
- Damoun Nassehi, fastlege Eigersund og utvikler av mobil-app
- Steinar Pedersen, leder Telemedisin Consult, tidligere leder for NST (Nasjonalt Senter for Telemedisin)
- Susanne Prøsch, fastlege Sandefjord og leder av referansegruppe for elektronisk pasientjournal
- Ida Trældal Rystad, rådgiver NST og sentralstyremedlem i Diabetesforbundet
