Av Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet og Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet
Kronikken ble også trykt i Dagens Næringsliv 28.01.2016
Det sies at når noe er gratis på nett, så er du ikke kunden, men produktet. Når vi bruker nettet, overvåker en lang rekke selskaper hva vi gjør. Vi tror at tjenestene er gratis, mens vi i virkeligheten betaler med personopplysninger om oss selv. Informasjonen blir kjøpt og solgt på store, internasjonale børser for å gi oss tilpasset reklame og innhold. Det er dette vi kaller overvåkingsøkonomien i den nye rapporten vi lanserer i anledning personverndagen i dag.
Ta en tolvåring som sjekker Facebook, besøker et par populære blogger, hører på musikk via Spotify og spiller et spill. I løpet av én time har hun samlet 62 spioner på barnerommet i form av nettselskaper som samler opplysninger. Dette vil bygge seg opp over tid, og gi et detaljert bilde av hvem hun er og hva hun interesserer seg for.
Google og Facebook er de største internasjonale aktørene i overvåkingsøkonomien, mens Schibsted er det store norske håpet. I sin «Future Report» fra 2015 beskriver Schibsted hvor viktig datainnsamling er for dem, og hvordan de ved hjelp av den felles innloggingen SPiD vil sammenstille data om hva du leser i avisene deres med f.eks. dine søk på Finn.no.
Dermed vet Schibsted at du er en mann på 45 år som liker å lese Aftenposten på vei til jobb, hvor du bor, hvilke interesser du har, og kan tolke seg til din økonomi og sivilstatus. Søker du etter hus på Vinderen eller en to-roms på Oppsal? Er du på jakt etter ny kjæreste eller jobb? Schibsted kan forutsi hvilke behov du vil ha, og tilby relevante tjenester og tilpasset reklame.
Omfanget av overvåkingsøkonomien har vært ukjent for de fleste, men det er nå i endring. Vår ferske undersøkelse viser at 76 % har sett en sammenheng mellom hva de har søkt på på nett, og hvilken reklame de får. Hele 79 % mener det er ubehagelig at personopplysningene deres blir samlet, analysert og delt med andre selskaper for å vise dem tilpasset reklame. Samtidig ser vi at bruken av tjenester som AdBlock øker sterkt. Nettbrukere unngår reklame, og stopper samtidig mye av tredjepartssporingen på nett.
Selv om enkeltpersoner til en viss grad kan beskytte seg, må hovedansvaret ligge hos myndighetene, både nasjonalt og internasjonalt. Akkurat nå er det EU som kjemper forbrukernes sak mot overvåkingsøkonomien.
Før jul lanserte EU sin nye personvernforordning som vil bli en del av norsk lov innen to år. Den vil skjerpe vilkårene for bruk av persondata til kommersielle formål for alle selskaper som tilbyr tjenester i Europa, også når selskapet holder til i USA eller andre land utenfor Europa. Den nye lovgivningen gir oss rett til å nekte profilering for markedsføring, og det blir ikke lenger mulig å kreve å få bruke personopplysninger hvis det ikke er nødvendig for å levere tjenesten. Informasjon om hvilke personopplysninger som samles inn skal være klar og tydelig, og innsyn i egne opplysninger skal gis uten betaling. Brudd på lovgivningen vil gi bøter som svir – opptil 4 % av årlig omsetning.
Lovendringene vil få konsekvenser også for norske myndigheter og selskaper. I Norge står vi foran en storstilt digitalisering av våre to viktigste velferdstjenester – helse og utdanning. Også her vil sensorer, apper og big data gjøre sitt inntog. Norske myndigheter blir en stor kunde, og kan stille krav til innsamling og bruk av data, slik at leverandørene ikke får tilleggsbetalt i form av data om oss.
Norske aktører bør ha interesse av å bedre personvernet i sine løsninger allerede nå. På stadig flere nettaviser må man betale og være innlogget. Dermed betaler brukerne først med penger, så med persondata til profilering og produktutvikling, og til slutt selges dataene videre til annonsører.
Hvordan vil avisabonnentene reagere når det synker inn at de betaler ikke bare én, men tre ganger for avisen?
