Kryptovaluta i Norge: dette bør vi diskutere

På to år har verdien av kryptovaluta i verden tidoblet seg til to tusen milliarder amerikanske dollar, og det er nå større enn sub-prime-lån før finanskrisen. Bare i Norge anslås det at over 420 000 personer eier kryptovaluta verdt flere titalls milliarder kroner.

– Det har hittil vært lite politisk oppmerksomhet rundt krypto i Norge, og det er bra at temaet nå diskuteres på Stortinget og i regjeringen, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Kryptovaluta har blant annet fått et eget kapittel i Finansmarkedesmeldingen 2022, og det er fremmet flere Dok. 8-forslag på Stortinget.

Synes du krypto er for kryptisk? Vår ordliste for krypto-universet gir svar på det meste.

Uavhengig, desentralisert og globalt

Da Bitcoin ble lansert i 2009, var målet en valuta der verdien ikke kunne undergraves av lave renter og inflasjon, og et globalt, desentralisert betalingssystem, helt uavhengig av banker og myndigheter. Det finnes nå titusenvis av kryptovalutaer og en rekke andre kryptoeiendeler – alt fra kunst til eiendomsskjøter.

– Kryptovaluta brukes både av ukrainere på flukt, og av russiske oligarker for å unngå sanksjoner. Fordeler som anonymitet og uavhengighet gir samtidig risiko for kriminalitet og finansiell ustabilitet, sier Tennøe.

I vår nye kortrapport «En norsk kurs for kryptovaluta» trekker Teknologirådet frem fire spørsmål det blir viktig å heve opp på den politiske agendaen:

Er Norge klart for krypto?

Generelt har norske myndigheter hatt en avventende holdning til kryptovaluta, med begrenset regulering og forbrukerbeskyttelse, og uten en klar strategi. Norske banker har samtidig vist en restriktiv linje overfor kryptovaluta.

– Til tross for lite involvering fra myndighetene har vi de senere årene sett etablering av flere selskaper som satser på kryptoverdier i Norge. Det tyder på at det finnes norske næringsmuligheter i dette markedet, sier prosjektleder Anne Siri K. Bekkelund.

Hun viser til Sveits, hvor de har hatt en mer offensiv strategi og ønsket kryptovaluta velkommen. Satsingen har ført til etableringen av «Crypto Valley» i byen Zug. Raske regulatoriske avklaringer har bidratt til veksten.

Hvordan håndterer vi hvitvasking og kriminalitet?

Ved bruk av kryptovaluta er man i utgangspunktet anonym, samtidig som det er lett å flytte penger, og de er skapt for å unngå kontroll. Kryptovaluta brukes derfor til hvitvasking, som betalingsmiddel ved utpressing eller løsepenge-virus, og til skatteunndragelse. Totalbeløpet er foreløpig lite, men økende, ifølge Økokrim. Økt aktivitet rundt kryptovaluta i Russland etter angrepet mot Ukraina kan være et forsøk på å unngå økonomiske sanksjoner.

I EU er ny regulering, «Markets in Crypto Assets» (MiCA), underveis. Den vil kreve mer åpenhet fra leverandører av tjenester som veksling og digitale lommebøker, og øke kravene til sikkerhet og forbrukerbeskyttelse. Samtidig kan nye hvitvaskingsregler gjøre anonyme krypto-transaksjoner ulovlige i EU.

— Regulering av kryptomarkedet kan gi bedre kontroll for myndighetene, og samtidig gjøre det enklere for dem som ønsker å investere i kryptoeiendeler, gjennom eksempelvis å åpne for automatisk innrapportering av skatteverdier, sier prosjektleder Bekkelund.

Er krypto en trussel mot finansiell stabilitet?

Kryptovaluta og desentralisert finans er komplekse teknologiske og økonomiske fenomener. Forskere har pekt på parallellen til situasjonen før finanskrisen i 2008: Avanserte finansielle produkter vokste frem på siden av de regulerte finanstjenestene. Svært få forsto derfor hvor stor risiko dette medførte for hele finanssystemet. Kryptoeiendeler utgjør ennå en liten del av verdensøkonomien, men er allerede større enn sub-prime-lån før finanskrisen i 2008.

– Krypto-økonomien kan endre finansmarkedene slik vi kjenner dem, og det er viktig at norske myndigheter vurderer om reguleringene fra EU er tilstrekkelige, eller om vi bør gjøre egne tiltak i Norge for å sikre oss, sier Bekkelund.

I tillegg til regulering, kan et mulig svar på fremveksten av kryptomarkedene være digitale sentralbankpenger. Norges Bank vurderer nå om og eventuelt hvordan en digital versjon av den norske kronen, rettet mot forbrukermarkedet, bør utstedes.

Er det høye strømforbruket forsvarlig?

Bitcoin-nettverket bruker anslagsvis like mye strøm som hele Norge for å sikre transaksjonene. Samtidig nyter aktørene godt av lave elavgifter for datasentre i Norge. Partiet Rødt har nylig foreslått å forby storskala kommersiell utvinning av kryptovaluta, og relansert et forslag om full elavgift for slik aktivitet. I EU ble et forslag om å forby den mest energikrevende utvinningen av kryptovaluta nylig avvist. I stedet skal kraftforbruket motvirkes gjennom taksonomien for bærekraftige aktiviteter.

Nye måter å registrere transaksjoner på, som Bitcoin Lightning, kan redusere strømforbruket per transaksjon betraktelig. Det samme kan nye metoder for å verifisere transaksjonene, slik Ethereum planlegger. Men det er usikkert om det kan gjøres uten at sikkerheten blir dårligere.