Kunstig intelligens i offentlige tjenester

Kunstig intelligens (KI) kan gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige og brukervennlige, men gir samtidig risiko for mindre menneskelig kontakt og økt overvåking. I dette prosjektet har vi engasjert 26 innbyggere i en diskusjon om forventninger og holdninger til bruk av kunstig intelligens i innbyggertjenester fra det offentlige, og bedt om deres råd til politikerne. Resultatene er nå tilgjengelige i en ny rapport:

– Vårt inntrykk er at innbyggerne er engasjerte, reflekterte og med forsiktig optimisme. Mange så nytten av KI i offentlig sektor, men er klare på at KI må brukes med omhu, sier Ellen Strålberg, senior prosjektleder i Teknologirådet.

Som utgangspunkt for diskusjonene har Teknologirådet utarbeidet tre case-fortellinger som beskriver hvordan KI kan brukes i tenkte, fremtidige offentlige tjenester.

De tre casene tar utgangspunkt i Teknologirådets tidligere rapport Denne gangen er det personlig, som beskriver tre grunnleggende måter offentlige tjenester kan endres på;

• gjøre innbyggerne mer deltakende i egne tjenester
• tilpasse tjenester til den enkeltes behov og livssituasjon
• forutse problemer før de oppstår, og sette inn målrettede tiltak

Diskusjonene ble gjennomført i fem grupper, hver med en moderator fra Teknologirådet. Deltakerne svarte i tillegg på en spørreundersøkelse om temaet.

– Kunstig intelligens er en samfunnsomveltende teknologi. Involvering av innbyggere kan bidra til mer demokratisk styring når vi skal ta den i bruk, og gi nye ideer og perspektiver til beslutningstakerne, sier senior prosjektleder i Teknologirådet, Joakim Valevatn.

– Vi håper at rapporten og innspillene fra deltakerne kan være et nyttig utgangspunkt for offentlige virksomheter som vurderer å ta i bruk kunstig intelligens, sier Ellen Strålberg.

Tre tenkte eksempler på fremtidens KI-tjenester

Case 1 MammaBot – KI-assistert oppfølging for gravide

Det første caset tar utgangspunkt i hvordan gravide kvinner kan få støtte av en offentlig KI-chatbot og tilleggsutstyr for å ta tester hjemme. Den gravide får selv noe av ansvaret for å overvåke helsen sin, og kan få større kontroll over sin egen helse, og kan samtidig avlaste helsetjenesten.

Flere innbyggere mente at KI kan gi trygghet og bidra til økt selvstendighet:

«Det er en form for empowerment. Man kan ta tak i sin egen helse og forvalte sin egen tid på en annen måte.»

Andre stilte spørsmål om en slik KI-chatbot kunne gi feil råd eller skape falsk trygghet. Vil den kunne fange opp situasjoner utover den standardiserte oppfølgingen, for eksempel tidlige tegn på depresjon?

Case 2 Snakk ut – persontilpasset KI-terapi

Case nummer to tar utgangspunkt i en offentlig utviklet KI-psykolog, med kjennskap til den enkelte pasienten kombinert med innsikt fra andre personer i liknende situasjoner. Psykologtilbudet i Norge er stort, og det finnes ikke nok personell. Samtidig har KI-modeller vist at de kan egne seg til denne typen bruk, og har gjort det godt på tester. Hva om KI kunne gi lavterskel psykisk helsehjelp til mange flere – raskere?

Flere av innbyggerne mente dette kan egne seg godt for folk som mangler et sosialt nettverk. Samtidig var andre bekymret for hvilken påvirkning en slik KI-tjeneste kan ha på graden av menneskelig kontakt i samfunnet:

«Jeg har hørt historier om folk som har forelsket seg i en robot og trodd den var ekte.

 Case 3 FremtidsVeiviser – forutseende tiltak mot utenforskap

Det tredje caset beskriver hvordan det offentlige kan bruke dataanalyse for å forutsi hvilke unge som kan ha risiko for å falle utenfor skole og arbeidsliv. De kan få bedre hjelp dersom tiltak kan settes inn tidlig.

Dette caset er det mest inngripende, og meningene var delte. Enkelte var klart negative til bruk av kunstig intelligens på denne måten, mens andre var positive – under forutsetning av at det faktisk fører til hjelp:

«Jeg tenker det er bare en positiv ting, for man prøver jo bare å hjelpe folk ut av vanskeligheter.»