Maktfordeling avgjør friluftslivets fremtid

Friluftslivet i Norge endres – flere brukere kommer til, og mange ønsker tilrettelagte aktiviteter. I fremtiden kan friluftslivet bli langt mer kommersialisert, tror en ekspertgruppe som har sett fremover mot år 2020 ved hjelp av tre scenarier. Nå er ekspergruppens rapport klar.

Flere faktorer bidrar til å endre friluftsliv og bruk av naturen. Norges befolkning blir mer velstående og ønsker mer komfort. Mange vil bruke fritiden mer effektivt, og unike opplevelser blir mer populære, sier prosjektleder Jon Fixdal i Teknologirådet.

Hvem får tjene på naturens godbiter? Når friluftslivet blir mer tilrettelagt, kan vi forvente større konkurranse om de arealene som best lar seg utnytte kommersielt. Hvordan skal vi fordele rettighetene til å tjene penger på det fellesgodet naturen er?

Scenariene viser at ansvarsfordelingen mellom sentrale og lokale myndigheter får store konsekvenser for denne utfordringen.

– Spenningen mellom sentrale og lokale interesser er ikke ny, men den kommer til å bli mye større i årene fremover, tror Fixdal.

Blant annet blir mange lokalsamfunn nødt til å finne nye inntektskilder for å erstatte jordbruk og motvirke fraflytting. Det kan sette lokale myndigheter under sterkt press for å skape arbeidsplasser og tilrettelegge for næringsutvikling.

Presset kan gjøre dem mer liberale i forhold til hvilke aktivitetsformer de vil tillate. Slik kan deres interesser gå på tvers av sentrale myndigheter og nasjonale interesser.

Lokal makt forutsetter kompetanse

Teknologirådet mener ansvarsfordelingen mellom lokale og sentrale myndigheter ikke er godt nok avklart.

– Hvem tar ansvar for hvor mange Trysilfjell eller Hafjell vi skal ha? Utfordringen er å få til god regulering uten å utarme lokaldemokratiet, mener Fixdal.

Å overføre makt til lokale myndigheter kan være viktig for å flytte beslutninger og ansvar nærmere områdene hvor tilrettelagte aktiviteter skal generere inntekt. Det vil også styrke lokaldemokratiet.

– Men skal dette skje på en fornuftig måte, vil det kreve at lokale myndigheter også har kompetanse til å følge opp aktivitetene som settes i gang, sier Fixdal.