Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.

NRKs stunt med å påvirke skolevalget på Lillestrøm har med god grunn provosert mange. Teknikkene som ble brukt er imidlertid i ferd med å bli vanlig praksis i valgkamper verden over. Hvordan vi kan forsvare demokratiet i tiden som kommer?

En god pekepinn er valget til nytt EU-parlament nå i mai. Etter rapportene om russisk innblanding i Brexit og det amerikanske valget, jobbet EU-kommisjonen på spreng for å unngå et nytt skandalevalg. Blant annet etablerte de et SWAT-team som kunne reagere raskt og koordinert mot valghacking og informasjonskrig.

Men aller viktigst: Kommisjonen presset internettgigantene til mer åpenhet om politisk reklame på nett, skjerpede regler for hvem som kan annonsere, og nedstengning av millioner av falske kontoer på Twitter og Instagram. Spesielt Facebook var ute etter å vise seg tilliten verdig etter Cambridge Analytica-saken. I Dublin satte selskapet opp et eget «war room» med 40 trolljegere på døgnvakt.

Resultatet er til dels oppløftende: Verdens nest største valg forløp uten dramatiske hendelser. Populistene gjorde det bra i enkelte land, men samlet sett dårligere enn fryktet i Brüssel.

Men det er for tidlig å friskmelde demokratiet. Russiske trollfabrikker kjørte en rekke kampanjer for å svekke EUs legitimitet og sette fyr på splittende debatter om migrasjon og religion, ved å spinne rundt aktuelle hendelser som brannen i Notre Dame. I dagene før valget ble det identifisert 600 grupper og Facebook-sider med hatefulle ytringer eller desinformasjon som hadde til sammen mer enn 763 millioner visninger.

Det er dette som man fra offisielt EU-hold med et sukk kaller «den nye normalen». Trenden er at russerne i større grad enn før blir hjulpet av lokale populister som gjør de splittende fortellingene til sine og sprer dem. De som vil forstyrre valgkampen har fått alle fordelene av nettet, men liten risiko for å bli tatt.

Angrep på demokratiet er lettere enn forsvar. Det er spesielt to trekk ved sosiale medier som bidrar til dette:

  • For det første er trolling og spredning av desinformasjon billig og skalerbart. Det er gratis å opprette kontoer, og arbeidet kan automatiseres. Bots publiserer og liker i et bankende kjør, og plukkes opp av menneskelige influensere. Nye analyser viser at Twitter-bots nå står for hver fjerde tweet, og at mer enn seksti prosent av Trumps følgere trolig er falske.
  • For det andre er sosiale medier rigget for klikk, likes og engasjement. Forretningsmodellen belønner irritasjon, konspirasjon og polarisering. I tillegg kommer plattformer som Facebook med avanserte verktøy for å teste, måle og fremme budskap til akkurat de brukerne som kan påvirkes.

Politisk reklame er forbudt på TV, men vi mangler felles spilleregler for den digitale valgkampen. Alle partiene bruker nå brorparten av annonsebudsjettet på sosiale medier. For eksempel brukte Høyre ti ganger mer på digitale medier enn ved forrige kommunevalg. Men detaljene vet vi lite om, siden det er frivillig å merke politisk reklame på Facebook, og dataene vi får tilgang til er spinkle og omtrentlige.

Et første skritt bør derfor være at partiene åpner for en valgkamprevisjon etter årets valg. Videre kan de bli enige om felles spilleregler som krav til åpenhet og merking av annonser, og en handlingsregel for hvor mye penger og hvor nærgående data som kan brukes.

Det alvorligste problemet er manipulering fra andre aktører enn de politiske partiene. NRKs stunt illustrerer en viktig blindflekk: Hva med påvirkningskampanjer fra Facebook-sider som «Klimastreik Lillestrøm»? I høst har vi sett at kirker i Oslo har fått Facebook-sider som reklamerer for et bestemt parti, eller at opplagt falske profiler deltar i nettdebatter. Men dette er bare toppen av isfjellet.

Regjeringen bør jobbe sammen med EU for å presse frem utvidet tilgang til data fra aktører som Google og Facebook. Vi kjenner for dårlig til omfanget av de digitale truslene mot demokratiet. Har Facebook slettet mange troll-kontoer rettet mot norske innbyggere? Finnes det nettverk av ondsinnede Twitter-bots i Norge?

De digitale truslene mot demokratiet forsvinner ikke. Krypterte plattformer som WhatsApp har vært effektive verktøy for Bolsonaro i Brasil og Modi i India, og kunstig intelligens gjør det lettere å lage falske videoer og troverdige falske nyheter. Norge bør derfor gjøre det samme som Sverige, og utrede et eget psykologisk forsvar.

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ