Generativ kunstig intelligens (KI) er ressurskrevende. En chatbot kan bruke ti ganger så mye energi som et ordinært internett-søk, mens å generere et bilde kan kreve like mye strøm som å lade en smarttelefon.
Samtidig kan kunstig intelligens by på store gevinster for samfunnet, og utnyttes til å lage nye klimaløsninger – som å kutte energiforbruk, styrke klimaberedskap og overvåke utslipp, økosystemer og natur.
I Norge har regjeringen mål om at 80 % av offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens i 2025, og vil med ny ekomlov regulere datasenterindustrien. Tidligere i juni ble det stortingsflertall for å utarbeide krav som omhandler utnyttelse av spillvarme og egenproduksjon av energi og energilagringsløsninger til nye datasentre.
Er dette nok når en ny bølge kraftkrevende kunstig intelligens skyller over landet? Hvordan kan Norge satse på KI-løsninger for klima? Og hva er handlingsrommet? Dette er spørsmål vi tok opp i møtet. Du kan også lese mer om saken i Teknologirådets ferske kortrapport.
Program:
- Kunstig intelligens, knappe ressurser og klimaomstilling
Tonje Nerby, prosjektleder i Teknologirådet - KI, kraft og planetens tålegrenser
Morten Dæhlen, leder for dScience – Senter for data- og beregningsvitenskap ved UiO
- Hva koster en liter intelligens?
Christopher Frenning, leder for CTO-nettverket i goforIT og teknologisjef i Microsoft Norge - Diskusjon med politikere og innledere, ledet av Tore Tennøe, direktør for Teknologirådet, med:
- Linda Monsen Merkesdal (Ap), medlem av energi- og miljøkomiteen
- Birgit Oline Kjerstad (SV), medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen
- Marius Arion Nilsen (Frp), medlem av energi- og miljøkomiteen og Stortingets teknogruppe
