Krafttak for 1,5 grader
Omstillingen til fornybar energi skyter fart, men ikke raskt nok – snart er det ikke mulig å unngå at verden overstiger 1,5 grader oppvarming. 2023 ble det varmeste året hittil målt, preget av historisk ødeleggende skogbranner i Canada, hetebølger i Hellas og ekstremværet Hans. Fem globale systemer er allerede på vippepunktet.
Negative utslipp blir avgjørende for å nå klimamålene. Karbonfjerning bidrar ved å ta CO2 ut av atmosfæren, enten ved hjelp av fotosyntesen, som ved planting av trær, eller industriell luftfiltrering for direkte fangst av CO2. Men teknologien er fremdeles svært ressurskrevende, skaleringen går sakte og felles kjøreregler og marked mangler.
Tabuteknologi blir tema
Holdningen til teknologier som kan fungere som en nødbrems for klimaendringene er i bevegelse. Flere alternative og til dels kontroversielle teknologiske løsninger kan bidra til å bremse, stoppe eller reversere klimaendringer. Alt fra dyrking av tang og alger til fortykning av isen og soldimming.
Soldimming handler om å redusere mengden solenergi som varmer jorda. Det finnes ulike metoder – enkelte har globale effekter, andre mer lokale. Mest kjent er metoden for å sprøyte aerosoler (små partikler) opp i stratosfæren. Det demper solinnstråling frem til partiklene brytes ned over 1–3 år. Et alternativ er å fikse på skyer over havområder slik at de reflekterer mer sollys ved å sprøyte saltvann eller andre partikler inn i skyene, noe som varer i ti dager. Det finnes også metoder for å gjøre jordas overflate mer reflekterende, som nye typer avlinger i jordbruket eller hvite tepper på isbreer.
En utfordring er lite kunnskap om risiko og konsekvenser ved bruk av teknologiene – som mulige negative effekter på ozonlaget, endringer i vær, påvirkning på økosystemer og geografisk omfordeling av negative effekter. Et termineringssjokk, altså en situasjon der tiltakene stopper, vil også kunne ha mer alvorlige virkninger på klima enn gradvise klimaendringer. Det er også risiko for at slike løsninger kan distrahere fra å kutte utslipp.
Spørsmål for Norge
Skal også Norge få et mål og en politikk for negative utslipp?
Karbonfjerning krever arealer, krafttilgang og kompetanse. Aktiv politikk og prioriteringer er kritisk for å få fart på skalering av teknologien. Sverige har separate mål for utslippskutt og karbonfjerning, mens Sveits har tallfestet å fjerne 2 millioner tonn CO2 i året. Et mål for karbonfjerning i Norge kan for eksempel være 1 million tonn CO2 i 2030, og 2,5–5 millioner tonn CO2 i 2050.
Det finnes ulike virkemidler for industriell karbonfjerning. Sverige har omvendte auksjoner som utlyses av myndighetene for å kjøpe karbonfjerning. USA har omvendte avgifter i form av betaling per tonn CO2 som fjernes i en gitt periode. For naturbasert karbonfjerning må tiltak ses i lys av naturavtalens mål om restaurering av natur, og gjennomføres når det gir bedre økologisk tilstand i naturen.
Trengs hastetiltak for å beskytte isbreene?
Arktis varmes nesten fire ganger så fort som resten av planeten. Smelting av isbreer i fjellområder går også mye raskere enn før, og det påvirker vannressurser, havnivå og økosystemer. I Cambridge forskes det på å refryse Arktis, primært ved å fikse på skyer. I Sveits testes hvite tepper, maling av stein og snøkanoner.
Norge har anslagsvis 1627 breer, og lignende tiltak for norske breer kan bli aktuelt. Et annet forslag er å beskytte Grønlandsisen fra varmt havvann med en undersjøisk gardin. Prosjektet har lent seg på norsk offshore-kompetanse, og ønsker testing og pilotering i norske fjorder og på Svalbard.
EU skal ta stilling til solskjerming – skal Norge følge etter?
Manglende utslippskutt, mer ekstremvær og globale systemer på vippepunktet kan gjøre at soldimming blir aktuelt. Det er en umoden teknologi med mulig omfattende globale konsekvenser, som vil være ulikt fordelt. Som med klimautfordringen vil forskning og eventuell utvikling av disse teknologiene kreve internasjonalt samarbeid og felles regulering. EU tok i juni initiativ til å sette soldimming på den internasjonale dagsordenen.
En gruppe uavhengige eksperter har tatt til orde for moratorium for bruk og storskala eksperimentering, kombinert med økt forskning og internasjonal styring. I tredje kvartal kommer en rapport om risiko og muligheter ved soldimming, denne skal bli grunnlag for EUs standpunkt.
Denne artikkelen er hentet fra rapporten Teknotrender for Stortinget 2024.
