– Så langt har ingen vurdert om veksten i datasentre er i samsvar med målene vi har for samfunnet. Systemet for tildeling av plass i strømnettet, legger heller ikke vekt på regjeringens egne mål for næringen. Vår vurdering er at tiden har kommet for en ny retning i datasenterpolitikken, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet.
Dette viser rapporten
- Kraftbehovet vokser raskt. Datasentrenes tilknyttede kapasitet i strømnettet er syvdoblet siden 2019, og køen av nye prosjekter er over åtte ganger så stor som det som er tilknyttet. Datasentre vinner frem i køen fordi eierne ofte har mer kapital enn annen industri, og fordi anleggene kan plasseres nesten hvor som helst og bygges raskt.
- Den lokale verdiskapingen er høyest når datasentrene bygges, lavere når de står i drift. Driften gir få varige jobber, og få av disse handler om IT-utvikling. Inntektene fra de digitale tjenestene som kjøres fra datasentre i Norge, havner sjeldent i Norge.
- Utenlandsk eierskap dominerer. Utenlandske selskaper eier 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge, og få, utenlandske aktører dominerer også i det som er reservert mot 2035.
- At et anlegg ligger i Norge, gir ikke automatisk norsk kontroll. De fire største anleggene står for halvparten av kapasiteten. Mye av den er bygget for én aktørs egne tjenester eller én enkelt kunde, med lite plass igjen til andre.
- Nesten ingen overskuddsvarme utnyttes. Varmen krever en mottaker i nærheten, tidlig planlegging og høy nok temperatur, og disse forutsetningene er sjelden på plass samtidig. Datasentrene avlaster foreløpig også det lokale nettet i liten grad.
- Arealbruken er foreløpig beskjeden, men økende, og det finnes ingen samlet nasjonal oversikt over nedbygging. Vannbruken til kjøling ventes å øke kraftig, og Norge mangler oversikt over egen bruk.
Datasentre i Norge - vurderinger av samfunnsnytte
Anbefalinger kommer i høst
Rapporten tar ikke stilling til hvilken retning Norge bør velge. Den er den første av to rapporter fra Teknologirådet om datasentre. Den neste kommer senere i høst og skal inneholde anbefalinger.
– Datasentre er en sentral infrastruktur i vårt samfunn, men med det tempoet i utbygging vi ser nå blir det nødvendig å stille spørsmålet om omfang og hvordan vi kan innrette politikken slik at vi får mest igjen for knappe ressurser. Det er dette den neste rapporten søker å besvare, avslutter Tennøe.
Medlemmer av ekspertgruppen
- Sverre Gotaas, leder for Herøya Industripark AS og rådsleder i Teknologirådet
- Catherine Banet, professor, Avdeling for energi- og ressursrett, UiO
- Magnus Korpås, professor, Institutt for elektrisk energi, NTNU
- Petter Røkke, forskningssjef, SINTEF Energi
- Stein Inge Knarbakk, avdelingsleder, Sigma2
- Øivind Anti Nilsen, professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NHH