Norge trenger et Spotify for læring

Da Norge stengte ned i mars, fikk i løpet av få uker over én million barn og unge digital undervisning hjemme. Forelesninger, gruppearbeid og muntlige prøver på nett ble en del av hverdagen på skoler og universiteter.

– Med koronakrisen har nettbasert undervisning i hittil ukjent skala blitt normalt. Det gir kunnskapsministeren et perfekt utgangspunkt for å etablere en strømmetjeneste for kompetanseheving. Målet er å gi alle en mulighet til å lære det de trenger, der de er, og når det passer dem, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

En digital plattform for kompetanseheving

I 2018 anslo OECD at mer enn 800 000 norske jobber i årene som kommer vil få radikalt endrede oppgaver på grunn av ny teknologi som kunstig intelligens og roboter. Koronakrisen forsterker dette, Det betyr at Norge må gjøre et kraftig løft for etter- og videreutdanning, og at den største veksten i kurs og opplæring må skje digitalt.

–Teknologirådet anbefaler at regjeringen bør opprette en nasjonal plattform for livslang læring slik de har gjort i blant annet Singapore, sier Tennøe.

I Singapore har regjeringen etablert nettportalen MySkillsFuture, som gir tilgang til over 26 000 kurs som er både nettbaserte og fysiske. Det er stor variasjon i kursene – fra dataanalyse til drosjeløyve og blomsterdekorasjon. Mange velger kurs som er relevante for jobben, men et viktig mål er også å bidra til en kultur for læring i hele samfunnet.

– På samme måte som Spotify gir enkel tilgang til mye ulik musikk, vil en norsk læringsplattform gjøre det lettere å finne relevante kurstilbud, sier prosjektleder Marianne Barland i Teknologirådet.

Særlig viktig for små og mellomstore bedrifter

40 prosent av norske virksomheter oppgir at de har udekkede kompetansebehov, men foreløpig er det stort sett ansatte i offentligsektor og store bedrifter som får tilgang til tilpassede kurs og opplæring.

– Det er en jungel av tilbud innen etter- og videreutdanning i Norge, og vanskelig å finne ut av for enkeltpersoner eller virksomheter som ønsker kompetanseheving, sier Tore Tennøe.

En nasjonal digital læringsplattform bør ikke bare fungere som en portal som gir en samlet oversikt over tilbudene, men også som en markedsplass, og samtidig gi små bedrifter tilgang til teknologien som skal til. Frankrike har opprettet en plattform for livslang læring hvor bedrifter kan samarbeide med kurstilbydere om skreddersydde kurs, og flere bransjeorganisasjoner har utviklet kurs for spesifikke næringer.

– Digitale kurs gir større fleksibilitet, og når hver enkelt selv kan velge når de skal jobbe med et kurs og hvor lang tid de vil bruke på det, blir det lettere å kombinere med jobb og familie, sier Marianne Barland.

Alle bør få sin egen læringskonto

Flere land har etablert personlige læringskontoer til innbyggerne, og rapporten anbefaler at dette bør gjøres også i Norge. Her samles samtlige kompetansebevis og vitnemål, ikke bare (som i Vitnemålsportalen) fra de formelle utdanningsinstitusjonene, men også fra alle andre store og små kurs, både eksterne og virksomhetsinterne. En personlig læringskonto vil styrke eierskapet til egen kompetanse, og synliggjøre all kompetanseheving man har deltatt på gjennom arbeidslivet.

– Om Norge lykkes med satsingen på livslang læring og mange flere gjennomfører kurs og opplæring, blir det sentralt å sørge for at kompetansehevingen kan gjøres om til hard valuta i jobbmarkedet, sier Tore Tennøe.

Digitale kompetansebevis

Det meste av utdanning og opplæring i arbeidslivet skjer utenfor de etablerte utdanningsinstitusjonene, og det er stor variasjon i dokumentasjonen deltakerne får.

– Digitale kompetansebevis vil gjøre det enklere å dokumentere kompetansen hver enkelt har opparbeidet seg, og synliggjøre den for nåværende eller nye arbeidsgivere, sier Barland.

Teknologirådet anbefaler derfor at en nasjonal læringsplattform stiller krav om digitale kompetansebevis, som så samles på innbyggernes egne læringskontoer.

Myndighetene bør teste ut ulike insentiver

Flere andre land har valgt å knytte økonomiske insentiver til læringskontoene. I Frankrike får alle som jobber i minimum halv stilling 500 € i året til kurs og utdanning. Summen er høyere for dem med lav utdanning og i spesielt utsatte bransjer, for at de skal være bedre forberedt på et mulig karriereskift.

– Teknologirådet anbefaler at norske myndigheter bør prøve ut ulike typer finansieringsmodeller for å stimulere til økt etter- og videreutdanning, som kompetansefond, støtte til utvikling av kurs, og direkte støtte til innbyggerne, sier Barland.

Persontilpassing gir bedre læring

Digitale, nettbaserte kurs som er tilgjengelige via én plattform gir muligheter for dataanalyse og persontilpassing av innhold. Persontilpassing er allerede tatt i bruk i mange nettbaserte tjenester, som Spotify, Netflix og Facebook, for å foreslå innhold vi vil være interessert i.

LinkedIn Learning bruker data om sine over seks millioner brukere til å foreslå kurs til hver enkelt. En prosjektleder kan for eksempel få forslag til kurs som andre prosjektledere har tatt, eller som er relevant for utdanningen vedkommende har.

I Finland undersøkes det nå hvordan kunstig intelligens kan brukes til å foreslå persontilpassede «læringsstier» til innbyggerne basert på informasjon om deres tidligere utdanning og arbeidserfaring.

– En norsk læringsplattform bør utforske liknende muligheter, slik at kompetansehevingen blir mest mulig relevant for den enkelte og for arbeidsgiverne, sier Barland.