Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv 30. desember 2022

“We are on a highway to climate hell”, erklærte FNs generalsekretær på åpningen av klimatoppmøtet. For å endre retning må forbrenningsmotorer skiftes ut med batterier.

I dag produseres 80 % av batteriene i Kina. EU frykter avhengigheten og har laget en ambisiøs strategi for bærekraftig batteriproduksjon i Europa. Dette er en stor industrimulighet også for Norge.

Både private aktører og offentlige myndigheter har bidratt i tilløpet til en stor batterinæring i Norge, og tre store fabrikker er på vei.

Rett før sommeren lanserte regjeringen sin strategi for batterinæringen. Den la frem regjeringens ønsker om en stor næring som spenner fra utvinning av mineraler, til prosessindustri, produksjon av battericeller og levering av batteriløsninger. Mer konkret kom samtidig nyheten om at Freyr får 4 milliarder i garantier og lån for å starte byggingen av sin første fabrikk.

Nå skal næringen satse og se hvor langt den klarer å sveve. Pengene skal investeres, maskinene slås på, og kunnskapen bygges. Men næringen er av en type som Norge er lite kjent med, det er kapitalintensiv masseproduksjon med høy grad av automasjon. Tre faktorer blir avgjørende:

1. Tilgang til kraft

Batterinæringen trenger stabil tilgang på konkurransedyktig fornybar strøm. Bare de tre planlagte batterifabrikkene kan øke strømforbruket i Norge med 7 %. Statnett anslår at Sør-Norge vil ha et kraftunderskudd på 7 TWh i 2027. Det grønne skiftet krever elektrifisering av alle sektorer, som vil ta mye strøm. Nye næringer som datasentre og grønt hydrogen kommer i tillegg. Kraftgapet er ventet å vare frem til 2035 med nåværende politikk og prognoser.

Nettutbygging vil være avgjørende for å få de store mengdene strøm til rett sted. Koreanske Iljin valgte vekk Norge til fordel for Spania fordi den planlagte fabrikken for batterikomponenter manglet strømnett.

Staten kan velge å prioritere kraft til batterinæringen ved nye regler for nettutbygging. Men strømnettutvalget anbefalte tidligere i år å videreføre prinsippet om nøytrale og ikke-diskriminerende tildelinger, og ikke prioritere spesifikke formål.

2. Investeringer med risiko

Morrows batterifabrikk i Arendal har som mål å produsere 700 000 bilbatterier i året. Den krever investeringer på opptil 25 milliarder. Batterinæringen har store kostnader og utfordringer knyttet til oppstart, med lang tidshorisont for investeringer. Kina ble verdensledende via storskala statlig støtte til private bedrifter over mange år, både via regulering av elbiler, tilgang til råvarer, og direkte investeringsstøtte.

Freyr fikk garantier og lån fra Eksfin for å bygge sin gigafabrikk i Mo i Rana. Dette ga forventinger om støtte også til de andre aktørene. Resten av verdikjeden for batterier vil også forvente et løft og handling fra virkemiddelapparatet. Til sammen blir summene store i en tid med stramme budsjetter og harde prioriteringer.

De store summene medfører finansiell risiko. Britishvolt er nå i fare for å gå under etter manglende investeringsvilje. Batteriteknologien er i stadig utvikling, og feil valg av teknologiplattform eller ny teknologi hos konkurrenter kan skiple en satsing. Manglende tilgang til råmaterialer er også en risiko.

3. Kompetanse må bygges

Batterifabrikkene alene vil sysselsette 7000 ansatte, og mange flere trengs i resten av næringen. Det gjelder alle utdanningsnivåer, fra teknikere, operatører, ingeniører til forskere. Både kompetanse og utdanningsmuligheter mangler i Norge i dag. Fagmiljøer for forskning og utvikling er krevende å etablere, og batterier har ikke like stor overlapp med den dominerende olje- og gassnæringen som hydrogen og karbonfangst og -lagring.

Den svenske batteristrategien anbefaler å bruke 5 milliarder for å utdanne 1000 personer per år med batterikompetanse. I Norge er det foreløpig ingen slike mål. Den ferske Langtidsplanen for forskning etterspør riktignok en langsiktig satsing på batterikompetanse, men gir den ikke høy prioritet.

For å bygge opp en batterinæring må de tre utfordringene adresseres i tiden fremover. Myndigheter og industri må få kraften på plass, investorer og staten må fordele risikoen ved investeringene, og utdanningssektoren må stimuleres til å løfte kompetansen sammen med næringen. Hvis det lykkes kan Norge sveve inn i en ny grønn industri, men hvis noe mangler kan batterisatsingen få problemer med nedslaget.

Nyhetsbrev

Med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ