Sensorene i tingenes internett smelter inn i tingene, husene og omgivelsene våre og forsvinner inn i bakgrunnen. Her registrerer de våre daglige aktiviteter og rutiner for bedre å forstå vår atferd, våre behov og ønsker.
Tingene tenker for deg
Når atferdsmønsteret registreres og analysers i sanntid, er det lettere for en aktør å gripe inn til rett tid, enten for å forsøke å endre atferden eller for å forsøke å holde den vedlike:
– Har du lyst til å komme i bedre form? Bilen forteller deg at det er bedre å ta sykkelen til jobb i dag. Været er fint, det er kø på motorveien og naboen har gjort det samme. På vei til jobb forteller både smartsykkelen og smartarmbåndet deg at du er godt på vei til å nå ukens mål hvis du legger på ett gir og tar i litt i neste oppoverbakke.
Små dytt kan hjelpe oss treffe riktige beslutninger og gjøre om på dårlige vaner. Og teknologien gir oss et lite vink når vi gjør dårlige valg vi kanskje ikke engang er klar over at vi gjør. På samme måte som GPS-en i bilen gir fra seg en liten lyd når du kjører over fartsgrensen.
Dette kalles nudging. Små dytt som er ment å endre vår atferd i en positiv retning og gjøre oss til bedre mennesker.
Nudging kan gi samfunnsgevinster
Storbritannia, USA og Danmark har alle opprettet egne enheter som ser på hvordan slike små vink kan hjelpe myndighetene med å løse problemer som overvekt, alkoholmisbruk og klimautfordringene. Med ferske atferdsdata fra tingenes internett, får slike programmer helt nye muligheter: bedre forståelse av hva som fungerer og ikke fungerer, samt muligheten til å ”nudge” gjennom tingene når vi handler.
Begynner det å bli tomt i vannmagasinene? Den smarte dusjen forteller deg at du allerede har dusjet lengre enn gjennomsnittet og at det er fint om du kan være med å spare vann. Har du hjerteproblemer og glemmer å ta pillene dine, blinker et lite lys på pilleglasset for å minne deg på at du må huske å ta dem. Pilleglasset sender samtidig en beskjed til din hjemmepleier eller dine nærmeste når du åpner det. Kanskje pilleglasset også rapporterer til pasientjournalen?
Ved å gi oss informasjon om vår oppførsel i sanntid og samtidig gi oss en reell mulighet til å endre oppførsel, kan myndighetene påvirke oss til å gjøre andre valg enn vi kanskje ellers ville gjort. Og summen av disse små justeringene i hverdagen kan hjelpe oss å løse større problemer som samfunnet står overfor.
Et liv styrt av algoritmer?
Men hvem skal bestemme hva som er god, dårlig eller usunn oppførsel? Er det oss eller myndighetene? Eller er det selskapene som analyserer våre atferdsmønstre og utvikler algoritmene som skal bestemme om en gitt handling er god eller dårlig?
Hvilke interesser skal våre atferdsendringer være med å optimalisere og hva skjer hvis man ikke er med på leken? Hvilke individuelle eller kollektive ulemper får man ved å melde seg ut?
Tingenes internett vil kanskje blåse vind i seilene til nudge-entusiastene, men går vi mot et samfunn der vi er bedre rustet til å treffe gode valg for oss og andre, eller mot et samfunn der vi passivt leverer data til algoritmer som på ukjent vis forsøker å styre vår oppførsel?
