Ny rapport: Håndteringen av korona-krisen i 18 land

Vitenskap og teknologi har spilt en hovedrolle under korona-pandemien. Vaksineutvikling, epidemiologi og vaksinepass har bidratt til å avverge og bremse smitten, mens digitale tiltak som hjemmekontor og telemedisin vært avgjørende for å holde samfunnet i gang.

Medlemmene av EPTA-nettverket (European Parliamentary Technology Assessment network) gir – som Teknologirådet – råd til sine respektive parlamenter om forholdet mellom teknologi og samfunn. 18 medlemmer har bidratt til en rapport om styringen av dette feltet under pandemien.

– Alle landene har opplevd pandemien som en nasjonal krise — selv om den rent faktisk er global. Vi ser at alle har hatt mange av de samme utfordringene og debattene, og vi har mye å lære av hverandre, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Tidspress og tillit

Når et svært smittsomt og farlig virus har begynt å spre seg, må beslutninger tas i sanntid. Dette passer ikke så godt med den vitenskapelige prosessen, der hypoteser formuleres, data samles inn og bevis tolkes før nyanserte konklusjoner endelig kan trekkes. Derfor kan ekspertenes syn også variere mye i en tidlig fase.

En gjennomgående utfordring under korona-krisen har vært å gi kunnskapsbaserte råd når tiden er knapp og datagrunnlaget mangelfullt. Mange EPTA-medlemmer har utviklet nye formater for å gi råd til sine respektive parlamenter – raskt, og før det finnes en etablert vitenskapelig konsensus.

I følge EPTA-rapporten var de fleste land uforberedt på covid-19, og regjeringene henvendte seg til eksperter for å få råd. Mange beslutninger ble innledningsvis overlatt til eksperter på helse, medisin og pandemi, mens parlamentene ble stående på sidelinjen. Å balansere mellom å handle raskt og å vurdere mulige konsekvenser for samfunnet, var utfordrende.

– Når beslutninger skal tas under mye usikkerhet og med store konsekvenser, og folk må overbevises om å følge beslutningene, er gjennomsiktighet og tillit avgjørende. Det dreier seg ikke bare om vitenskapelige fakta, men om hvordan ulike hensyn, verdier og prioriteringer skal vektes mot hverandre, sier Tennøe.

Nye verktøy for å gi råd under usikkerhet

For å sette parlamentene i stand til å fatte gode beslutninger under tidspress og med ufullstendig informasjon, har EPTA-medlemmene gjort en rekke tiltak.

• Policy briefs i sanntid: I USA, Storbritannia og Norge har EPTA-medlemmene skrevet såkalte «rapid response briefs» om dagsaktuelle temaer. Britiske POST har fortløpende utarbeidet mer enn 60 kortere dokumenter om ulike spørsmål rundt Covid -19. Disse har blitt utarbeidet i løpet av dager, mens det vanligvis tar måneder.
• Involvering av folk flest: For å involvere og inkludere innbyggerne, har franske OPECST arrangert offentlige høringer og innbyggerpaneler. De hadde et Borgerråd om vaksinasjon, og innbyggerne fikk også mulighet til å komme med sitt syn gjennom Det økonomiske, sosiale og miljømessige rådet som særlig tok for seg vaksinasjon mot covid-19. De organiserte også ni offentlige høringer hvor parlamentarikere stilte spørsmål til forskere, og også publikum kunne stille spørsmål på nett. Dette gjorde vi også i Norge.
• Dugnadsbasert teknologiutvikling: Den tyske regjeringen arrangerte et «hackathon» for å utvikle digitale innovasjoner og løsninger for å møte utfordringene med covid-krisen. Rundt 28 000 mennesker deltok, og blant resultatene var en chatbot for barn i krise og løsninger for streaming av musikk og teater. Nederland arrangerte også slike hackathons. Sju piloter på kontaktsporingsapper ble presentert, og publikum ble invitert til å stille spørsmål og gi kommentarer til forslagene. De kritiserte sikkerhet og personvern i løsningene, og regjeringen startet derfor prosessen på nytt for å utvikle en ny app basert på åpen kildekode.
• Parlamentet spør: Fremtidskomiteen i det finske parlamentet utarbeidet en liste over spørsmål som komitémedlemmene ønsket svar på – om tiltak for å kontrollere pandemien, innvirkning på samfunnet og sosiale forhold, motstandskraft mot krisen, utdanning og økonomi. Spørsmålene ble sendt bredt ut til forskningsmiljøer og eksperter. Etter hvert som svarene kom inn, fikk politikerne tilgang til mange ulike perspektiver, også kritiske. Uttalelsene ble samlet i en 300 sider lang rapport, og materialet ble også bearbeidet videre.

Vi må planlegge for den neste krisen

Pandemien avslørte mangler og hull i beredskapen i de fleste land. Ulempen med et effektivt helsevesen med just-in-time-leveranser og kun den bemanningen vi trenger i en normalsituasjon, er at vi mangler en buffer. Det har ført til kriser i helsevesenet i mange land, og tiltak som er strengere enn de ellers ville trengt å være. En annen sårbarhet er problemene i de globale forsyningslinjene.

På den annen side kan lærdommene fra den ekstremt effektive vaksineutviklingen tjene som eksempel på hvordan det internasjonale samfunnet kan gripe an andre globale utfordringer, som grønn omstilling og å møte klimakrisen.

En rekke verktøy og tiltak blir viktige for å lære av utfordringene vi har møtt – og fortsatt møter – under denne pandemien. Tyske Bundestags TAB har fått i oppdrag å sette opp et kontinuerlig system for tidlig varsling. I Finland begynte fremtidskomiteen i parlamentet å jobbe med verden etter korona allerede ved begynnelsen av pandemien, f.eks. ved hjelp av horisontskanninger for å fange opp viktige signaler. Teknologirådet ga på tampen av 2020 ut en trendrapport med bud på varige endringer etter koronakrisen. Og i blant annet Storbritannia bruker de scenarioer for å gjøre mulige fremtider mer håndgripelige og gjøre det lettere å ta gode valg nå.