Offentlige nettsteder sporer oss

Digitaliseringen av offentlig sektor er i full gang. Prinsippet om digitalt førstevalg innebærer at kommunikasjon mellom innbygger og forvaltning i hovedsak skal foregå på nett.

I en ny rapport har Teknologirådet undersøkt 41 offentlige nettsteder med verktøyet Blacklight. Verktøyet viser hvilke sporingsteknologier som er aktive på nettstedene, og hvem som får informasjon om hva brukerne gjør.

Annonseindustrien har et sugerør i offentlig nettrafikk

Offentlige tjenester kan ikke velges bort av innbyggerne, og kan innebære at vi deler informasjon om helse, familieliv og privatøkonomi. 38 av de 41 offentlige nettstedene Teknologirådet har undersøkt, deler data med kommersielle aktører. Eksempelvis bruker NAV tre ulike analyseverktøy fra Google.

– Informasjon om at en innbygger søker foreldrepermisjon eller barnehageplass er attraktiv på de digitale annonsebørsene, og kan bli brukt for å selge annonser for barnevogn eller ny parkdress, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

36 av de 41 undersøkte nettstedene bruker Google Analytics. Det er et gratisverktøy for analyse av nettsidebesøk, og brukes på over halvparten av alle nettsider i verden. Informasjonen som samles inn blir tilgjengelig for den som eier nettsiden, men deles også videre med Google. Når vi godkjenner for eksempel Forskningsrådets bruk av informasjonskapsler, innebærer dette også at vi godtar Googles retningslinjer for personvern og datadeling.

– Når Google tilbyr sine analysetjenester gratis, er det ikke fordi de ønsker å være snille, men fordi de ser verdi i dataene som samles inn gjennom verktøyet. Offentlig sektor bør ta et valg om å betale for verktøyene de bruker med penger i stedet for med innbyggernes data, sier Tennøe.

Allerede for fem år siden påpekte regjeringen i stortingsmeldingen Digital agenda problemene med de enorme mengdene data som samles inn av kommersielle aktører – og fastslo at personvernet til brukerne av digitale tjenester må ivaretas bedre.

– Det er grunn til å spørre hvorfor offentlig sektor, deriblant regjeringen.no, velger å bidra til denne industrien, sier Tennøe.

Han mener at når virksomheter som Sivilombudsmannen, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Medietilsynet alle deler brukerdata med Google-tjenestene Analytics, remarketing audiences og annonsebørsen Doubleclik, kan det fort komme i veien for samfunnsoppdraget deres.

Gratisverktøy utfordrer konkurranse og innovasjon

I tillegg til å påvirke oss med reklame, bidrar den utstrakte sporingen på nett til å bygge opp særlig Google og Facebooks markedsdominans. Den store tilgangen disse selskapene har på data er en vesentlig årsak til dominansen. Både i USA, EU, Storbritannia og Norge jobbes det nå politisk for å unngå monopoltendenser i den digitale økonomien.

– Vi synes det er overraskende at virksomheter som Forbrukertilsynet, Innovasjon Norge og Digitaliseringsdirektoratet velger å bidra til markedsdominansen til teknogigantene gjennom å bruke deres gratisverktøy, sier Tennøe.

Google Analytics er for eksempel så dominerende for nettstatistikk at det er utfordrende for andre, kanskje mer personvernvennlige aktører, å etablere seg på feltet. I tillegg er det vanskelig å konkurrere mot noen som tilbyr tjenestene sine gratis.

Tre tiltak mot overvåkingsøkonomien

– Offentlig sektor må være bedre enn dette. Det finnes ikke alternativer for brukerne, og den praksisen vi ser går på tvers av både konkurransepolitikk og personvern, sier Tennøe. Teknologirådet har tre forslag til tiltak:

1. Minimer datainnsamling og gi bedre informasjon

Flere av nettstedene begrunner sporingen med viktigheten av brukervennlighet, og veier dette tyngre enn brukernes personvern. Teknologirådet mener dette kan oppnås uten å dele innbyggernes data med annonseindustrien. Offentlig sektor bør velge løsninger og verktøy som følger personvernprinsippene, og samler inn minimalt med data til helt spesifikke formål.

2. Betal med penger, ikke data

Offentlig sektor bør ta et aktivt valg om å ikke delta i overvåkingsøkonomien, og betale for verktøyene de bruker med penger – ikke med innbyggernes data.

3. Forby mikromålretting

En viktig grunn til å samle inn data er å mikromålrette annonser mot enkeltpersoner – ikke bare om varer, men også politisk. Denne typen persontilpassing er nå med på å påvirke demokratier og samfunnsstrukturer i hele verden. Det bør derfor vurderes å forby mikromålretting av reklame, noe som også vil gi likere konkurransevilkår fordi persondata blir mindre viktig.