Ny strategi for Teknologirådet

Teknologirådets samfunnsoppdrag er å gi Stortinget og øvrige myndigheter nyskapende og begrunnede innspill om ny teknologi, og sette muligheter og utfordringer ved teknologien på dagsordenen.

– Vi har i løpet av 2020 hatt en grundig prosess i rådet for å komme frem til de tre satsingsområdene det er viktigst å prioritere i perioden 2020–2023, sier direktør Tore Tennøe.

– Vurderingene er gjort på bakgrunn av samfunnets behov, utviklingen på viktige teknologiområder, og potensialet for at Teknologirådet kan gi unike bidrag til politikk og samfunnsutvikling i Norge, fortsetter han.

Satsingsområdene i perioden er:

1) Demokrati i et digitalisert samfunn

Internett har gitt de aller fleste nordmenn mulighet til å orientere seg, ytre seg offentlig og kommunisere på tvers av grenser nesten uten kostnad. Samtidig kan digitaliseringen undergrave demokratiet ved velgermanipulering, polarisering av offentlig debatt og konstant overvåkning av folks atferd. En håndfull amerikanske og kinesiske plattformselskaper kontrollerer nå store deler av den globale verdiskapningen, offentligheten og teknologiutviklingen.

Det liberale demokratiet er ikke en statisk størrelse. Teknologirådet vil sette søkelys på strategiske punkter som er i fundamental endring og kan kreve ny politikk:

• I demokratiske kanaler som valg, aksjoner og mediene, der teknologigigantene endrer spillereglene.
• I forvaltningen og domstolene, der algoritmestyrte beslutninger er i ferd med å bli et reelt alternativ.
• I utviklingen av 5G og et kryptert og desentralisert internett, som både kan gi lokal makt og internasjonal fragmentering.

2) Det nye arbeidslivet

Covid-19-pandemien har gitt et sjokk for arbeidsmarkedet, næringslivet og velferdstjenestene. Samtidig har den fungert som et stort digitalt eksperiment for å løse de store utfordringene som kommer i løpet av 2020-tallet.

Teknologirådet vil ta for seg:

• Mulighetene for å desentralisere helse- og velferdstjenestene ved å gi flere muligheten til å gjøre mer selv
• Reorganiseringen av arbeidslivet, der en mengde oppgaver forskyves og vi må finne en ny arbeidsdeling med maskinene, samtidig som det blir mer fleksibelt hvor og hvordan folk kan jobbe.
• Verdiskaping når data er det viktigste råstoffet.

3) Teknologipolitikk for en grønn omstilling

Klimakrisen er et faktum, og teknologi står sentralt både som årsak og løsning. I løpet av det neste tiåret vil så å si all politikk preges av klimaendringene, ikke minst i et Norge som skal omstilles fra en petroleumsbasert økonomi.

Vårt rådgivningsarbeid vil følge tre hovedspor:

• Kartlegge de viktigste teknologisatsingene der Norge kan spille en viktig rolle i ombyggingen av energi- og transportsystemet.
• Digitaliseringens muligheter i det grønne skiftet. Bruk av tingenes internett og kunstig intelligens for å endre energi-, mat- og bioproduksjon.
• Robust teknologi for krisesituasjoner som følger av klimaendringer og pandemier.

Teknologirådets arbeidsmetoder og møteplasser

I tråd med vårt mandat vil Teknologirådet prioritere ulike metoder for fremtidsanalyse som kan være nyttige for norsk politikk, og legge vekt på metoder som involverer lekfolk og interessenter i tillegg til fageksperter.

Det er det nåværende Teknologirådet som har utarbeidet og vedtatt strategien. Rådsmedlemmer oppnevnes av regjeringen for fire år av gangen, og nåværende rådsperiode utløper i november 2020.

– Nåværende råd har ønsket å gi det påtroppende Teknologirådet et godt styringsverktøy for de nærmeste årene. Det er selvsagt opp til det nye rådet og den nye rådslederen om de ønsker å gjøre endringer i dette, sier Tennøe.