Kryptovaluta og andre kryptoeiendeler er på full fart inn i verdensøkonomien. Om utviklingen fortsetter, kan de endre verdens finansmarkeder. Du kan lese mer i Teknologirådets kortrapporter En norsk kurs for kryptovaluta fra 2022 og Blokkjeden – på tide å ta grep? fra 2018.
Det kan være vanskelig å trenge gjennom sjargongen og de mange begrepene knyttet til den nye teknologien. Teknologirådet har derfor utarbeidet en enkel ordliste for kryptouniverset.
Er det noen begreper som mangler? Eller har du forslag til endringer i beskrivelsene? Send gjerne en epost til post@teknologiradet.no!
Ordliste for krypto-universet
Bitcoin-maksimalister (Bitcoin Maxis)
Digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC)
Distributed ledger technology (DLT)
Investerings-token (investment token)
Markets in Crypto Assets (MiCA)
Node-til-node (peer-to-peer/P2P)
Altcoins
Alle kryptovalutaer som ikke er Bitcoin.
Asset-referenced token
En stabilvaluta som knytter verdien sin til andre valutaer (inkludert kryptovalutaer) eller råvarer. Betegnelsen brukes i det foreslåtte EU-regelverket for kryptovaluta, MiCA.
Bitcoin
Bitcoin er den første vellykkede kryptovalutaen som ble lansert, og er i 2022 fremdeles den klart største.
Ideen til Bitcoin ble først introdusert i 2008 av pseudonymet Satoshi Nakamoto på en epostliste for krypto-interesserte. Den første versjonen av Bitcoin ble delt med åpen kildekode i 2009. Fremdeles vet ingen hvem som står bak.
Målet med Bitcoin var å skape
- en valuta der verdien ikke kunne undergraves gjennom lave renter og høy inflasjon
- et globalt, desentralisert betalingssystem, helt uavhengig av banker og myndigheter.
Bitcoin har en relativt lav tilvekst av nye enheter. Det vil aldri eksistere mer enn 21 millioner bitcoins, hvorav omtrent 19 millioner allerede er produsert. Verdien av en bitcoin bestemmes derfor i hovedsak av etterspørselen. Verdien har svingt kraftig, med flere episoder der prisen har falt over 40 prosent på få dager. Samtidig når toppene stadig nye høyder.
Per 3. mai 2022 var total markedsverdi ca. 6 900 milliarder NOK, og én bitcoin var verdt ca. 360 000 NOK.
Én bitcoin kan deles i 100 millioner satoshi.
Bitcoin-maksimalister (Bitcoin Maxis)
Begrepet brukes om Bitcoin-entusiaster som mener ingen andre (krypto)valutaer har like gode egenskaper som Bitcoin. De fleste som definerer seg inn i denne gruppen mener at det i fremtiden ikke vil være behov for noen andre (krypto)valutaer enn Bitcoin.
Blokkjede (blockchain)
En blokkjede er en teknisk løsning for å sikre at informasjon om transaksjoner lagres korrekt og fullstendig. Hver transaksjon krypteres, signeres, lagres fortløpende og samles i en såkalt blokk. Flere blokker danner til sammen en kjede, derav navnet. Kraftige datamaskiner konkurrerer om å få lov til å føre inn én og én blokk i blokkjeden. Belønningen for innsatsen utbetales som regel i kryptovaluta. Se også utvinning/graving.
Blokkjeder sikrer at data og transaksjoner lagres permanent og sikkert. Alle transaksjonene er transparente, slik at alle kan se hvilke transaksjoner som gjennomføres, selv om innholdet kan være kryptert. En fullstendig kopi av hele blokkjeden befinner seg på mange maskiner samtidig, noe som gjør dataene sikrere mot angrep eller manipulasjon.
Teknikken kan ikke bare brukes til å håndtere kryptovaluta, men til alle typer data der det er viktig å sikre at all informasjon er korrekt, og alle har den samme informasjonen.
Blokkjeder et eksempel på distributed ledger technology (DLT).
Desentralisert finans (DeFi)
Desentralisert finans (DeFi) handler om å koble ulike parter i kryptomarkedet direkte (såkalt peer-to-peer). Grunnlaget for DeFi er smarte kontrakter som lagres på blokkjeder. Dette er egentlig små dataprogrammer som sørger for at nærmere spesifiserte handlinger gjennomføres automatisk når en betingelse er oppfylt. Det kan for eksempel bety at en mengde kryptovaluta overføres fra én adresse til en annen under forutsetning av at en annen kryptoeiendel, for eksempel en NFT, overføres samtidig. Eller det kan bety at en mengde av en gitt kryptovaluta kun kan brukes til nærmere avgrensede formål, noe som kan gjøre fremtidens arveoppgjør interessante.
Smarte kontrakter fjerner risikoen for at motparten ikke holder sin del av avtalen, da de gjør såkalt atomiske transaksjoner mulig. Det vil si at både betaling og varen det betales for overføres i én og samme transaksjon. Slik kan for eksempel kryptoeiendeler, lån og derivater handles uten mellomledd som meglere eller banker. Det kan potensielt erstatte mange av dagens finansielle tjenester og systemer.
Selv om begrepet kan forstås mer generelt, brukes det først og fremst om økosystemet av tjenester og applikasjoner som har vokst frem på blokkjeden Ethereum.
Digital lommebok (wallet)
Et dataprogram laget for å oppbevare nøkler til kryptoverdier. Såkalte «hot wallets» er ment for daglig bruk, og lagrer nøklene enten på din egen datamaskin eller telefon (eng. «unhosted»), eller på en server/tjener som kan nås via internett (eng. «host»). «Cold wallets» er oppbevaringsløsninger med ekstra sikkerhet som ikke er ment for daglig bruk, men for mer langvarig oppbevaring. De lagres typisk på en separat enhet fysisk adskilt fra internett (en avansert minnepinne).
Digitale sentralbankpenger (DSP/CBDC)
En statlig, digital valuta som vil ha samme verdi som landenes egen valuta, være støttet fullt ut av sentralbanken, og være pliktig betalingsmiddel. DSP er sentralt styrt, i motsetning til desentraliserte kryptovalutaer. Likevel kan DSP bygges på noen av de samme tekniske prinsippene som kryptovaluta, for eksempel ved bruk av blokkjeder og sertifikater (tokens), dersom myndighetene ønsker det.
DSP kan ha flere fordeler, f.eks:
- som beredskapssystem, dersom de vanlige betalingssystemene blir slått ut
- som et alternativ til oppbevaring av verdier i krisetider
- kan gi et tilbud til de som ikke får tilgang til tradisjonelle banktjenester
- skjerpe konkurransen i bankmarkedet (konkurranse om sparepengene).
Et flertall av verdens sentralbanker, også Norges Bank, utreder nå hvordan statlige digitale valutaer ev. kan se ut: Digitale sentralbankpenger (DSP) vil ha samme verdi som landenes egen valuta, være støttet fullt ut av sentralbanken, og være pliktig betalingsmiddel — på mange måter en spesielt stabil stabilvaluta.
Digitale sentralbankpenger reiser grunnleggende spørsmål om hva penger er, og hva de skal være i fremtiden. Man kan for eksempel velge å gjøre bruk av DSP helt anonymt, både overfor den man handler med og overfor myndighetene, slik dagens kontanter er. Eller man kan, som i Kina, åpne for fullt innsyn i alle transaksjoner fra myndighetshold.
Minst ni land har allerede lansert digitale sentralbankpenger. Kina prøver ut sin elektroniske yuan i utvalgte regioner blant noen hundre millioner innbyggere. Dette har satt fart på amerikanske utredninger om DSP.
I Sverige gjennomføres tekniske tester av en mulig løsning, og et offentlig utvalg utreder konsekvensene.
Distributed ledger technology (DLT)
Et mer generelt begrep for å beskrive blokkjeder og andre infrastrukturer for å lagre og styre data i desentrale løsninger.
E-penge-token (e-money token)
En stabilvaluta som knytter verdien sin direkte til én eksisterende fiatvaluta. Betegnelsen brukes i det foreslåtte EU-regelverket for kryptovaluta, MiCA.
Ethereum
Den mest populære blokkjeden utenom Bitcoin. På denne blokkjeden lever blant annet kryptovalutaen Ether, samt en rekke andre populære kryptoeiendeler som non-fungible tokens. Ethereum er også den foretrukne blokkjeden for smarte kontrakter og desentralisert finans.
Initial coin offering (ICO)
Investerings-token (investment token)
Kryptoeiendeler som gir deg rett til fremtidig utbytte, eller en annen økonomisk kompensasjon. De ligner altså en aksje eller obligasjon. Men i motsetning til en aksje, utstedes mange investerings-token uten eierrettigheter til selskapet. Utstedelsen av investerings-token kalles også initial coin offering (ICO).
Konsensusmetode
En mekanisme for å sørge for at alle transaksjoner i en desentralisert kryptovaluta registreres korrekt, slik at informasjonen om transaksjoner alltid er rett, og at alle har den samme informasjonen. Mekanismen gjør at alle kan bli enige om hva som er den korrekte tilstanden i nettverket til enhver tid. Avgjørende for å sikre at man unngår at én enhet av valutaen brukes flere ganger (eng. «double spend»).
Kryptografiske nøkler
Kryptoeiendeler er, som navnet antyder, kryptert. Hver enhet, enten det er en gitt mengde bitcoin eller en NFT, kontrolleres ved hjelp av et par med nøkler — en offentlig og en privat — som fungerer i samspill. Nøklene er egentlig lange koder bestående av bokstaver og tall. Den offentlige nøkkelen er en adresse du kan sende kryptovaluta til, mens den tilhørende private nøkkelen er den som faktisk kontrollerer verdiene. Man trenger ikke identifisere seg for å bruke en bitcoin, man trenger kun å presentere en nøkkel. Derfor er brukerne i utgangspunktet anonyme.
De kryptografiske nøklene, eller kodene, kan oppbevares i hodet, slik at ingen kan stjele dem. Men hvis en mister koden, er verdiene tapt. De fleste lagrer derfor kodene i digitale lommebøker eller hos en kryptobørs eller -veksler.
Selv om man ikke trenger å identifisere seg for å bruke kryptovaluta, krever et økende antall tjenesteleverandører (vekslere, børser og lommebøker) at man identifiserer seg. Stadig flere land krever også at kryptoaktører må følge lignende anti-hvitvaskingsregler som andre finansforetak, spesielt der kryptovaluta veksles til tradisjonell valuta. Bruk av en kryptovaluta som Bitcoin kan også sies å være mer pseudonym enn anonym. Ettersom alle transaksjoner er sporbare, har det vist seg at anonymiteten er begrenset i praksis.
Kryptovaluta
En digital eiendel som er laget for å
- overføre verdier (betale)
- oppbevare verdier (spare)
- måle verdier (sette priser),
altså de samme funksjonene som tradisjonelle penger har i dag.
En kryptovaluta er egentlig et dataprogram som er laget for å oppdatere et register over hvem som eier hvilke enheter av valutaen.
De fleste kryptovalutaer er desentrale: Alle transaksjoner og all informasjon lagres i en distribuert database, som regel en blokkjede. Det betyr at det finnes kopier på alle datamaskinene i nettverket. Det må være konsensus for å legge til nye blokker, noe som gjør det vanskelig å manipulere informasjonen.
Kryptovalutaer er også uavhengige: Det er ingen sentralbank eller annen sentral myndighet som kontrollerer «trykkingen» eller utstedelsen av nye pengeenheter. I stedet utstedes disse i tråd med protokollen, som er reglene for kryptovaluaen.
Hvor reelt desentrale og uavhengige de ulike kryptovalutaene er, kan diskuteres. Noen har større innslag av sentraliserende elementer enn andre. Det kan for eksempel være en mindre krets som har større innflytelse på protokollen (reglene for valutaen) enn andre.
De klassiske kryptovalutene, som Bitcoin, representerer ikke andre verdier enn dette registeret. Akkurat som tradisjonelle valutaer, som norske kroner eller kinesiske yuan, har kryptovaluta verdi så lenge brukerne mener det er verdifullt. Det finnes også kryptovalutaer som representerer underliggende verdier, som andre valutaer, verdier i selskaper eller verdier i råvarer og materialer (gull, olje) — se investerings-token, stabilvaluta og asset-referenced coins.
Eksempler: Bitcoin, Ether, Tether, Monero, Ripple
Markets in Crypto Assets (MiCA)
Regelverk for kryptoeiendeler foreslått av EU-kommisjonen. Reglene vil kreve mer åpenhet fra leverandører av tjenester som veksling og digitale lommebøker, og øke kravene til sikkerhet og forbrukerbeskyttelse.
Mikser (tumbler)
En mikser (eng. «tumbler») er en tjeneste som har som mål å skjule historien til en mengde kryptovaluta. Transaksjoner i kryptovaluta er typisk sporbare, og derfor ofte ikke anonyme i praksis. Ved å sende verdier gjennom en digital trommel, kan det derimot bli vanskeligere å finne ut hvor et beløp stammer fra. Brukes derfor gjerne av kriminelle i et forsøk på å skjule spor.
Eksempler: Blender.io, Bitcoin Mixer (Tumbler), Tornado Cash
Se også: privacy coins.
Node-til-node (Peer-to-peer/P2P)
En transaksjon som skjer direkte fra én sluttbruker til en annen, uten at man er avhengig av mellomledd. Kontanter er eksempel på en P2P-transaksjon. I krypto-sammenheng typisk brukt om betalinger eller andre transaksjoner der man ikke er avhengig av en bank, megler eller annen sentral aktør. Dette gjøres blant annet mulig av smarte kontrakter.
Non-fungible tokens (NFT)
Beviser eierskap til en unik digital eiendel, som et kunstverk.
Enheter av kryptovaluta er ombyttbare (eng. «fungible»): Én bitcoin er helt lik en annen. I motsetning til dette finnes ikke-ombyttbare tokens, som altså er unike, digitale filer som ikke kan kopieres. En NFT kan dermed inneholde for eksempel et unikt, digitalt kunstverk. I noen tilfeller er en NFT bare et unikt sertifikat, mens selve eiendelen fremdeles er mulig å kopiere. Slik kan det opprettes NFT-er som beviser at man eier en sang, et bilde, en datafil eller egentlig hva som helst i den fysiske eller digitale verden. Eksempelvis ble en NFT som representerer eierskapet til Twitter-gründer Jack Dorseys første tweet solgt for 2,9 millioner amerikanske dollar.
Privacy coins
Noen kryptovalutaer er laget nettopp for å bevare anonymiteten til brukerne og skjule transaksjonshistorikken. Et eksempel er Monero, som blant annet er kjent som betalingsenhet ved utpressing.
Se også: mikser.
Eksempler: Monero
Proof of stake (PoS)
En alternativ konsensusmetode som krever en brøkdel av energimengden sammenlignet med proof of work. Blokkjeden Ethereum planlegger å gå over til denne metoden, men selve overgangen er utsatt flere ganger. Proof of stake er ikke prøvd ut i like stor grad som proof of work, og i kryptomiljøene diskuteres det om noe av sikkerheten og de desentrale egenskapene ofres ved å gå over til proof of stake. Se også utvinning/graving.
Proof of work (PoW)
Konsensusmetoden som benyttes av de største kryptovalutaene Bitcoin og Ethereum. Har så langt vist seg svært sikker. Men den er også svært energikrevende, da maskinene som deltar i verifiseringen nettopp må bevise at de har lagt ned en stor innsats i form av å lete etter gyldige koder (hasher). Dette krever store mengder energi. Forsvarerne av denne metoden kaller energibruken «a feature, not a bug», og mener det er nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig sikkerhet og desentralitet. Bitcoin alene er anslått å bruke omtrent like mye strøm som Norge hvert år. Se også utvinning/graving.
Shitcoins
Et nedsettende begrep brukt om kryptovalutaer uten noen reell bruks- eller nytteverdi. Typisk brukt av Bitcoin-maksimalister om altcoins, altså alle andre kryptovalutaer enn Bitcoin.
Smarte kontrakter
Små dataprogrammer lagret på en blokkjede som holder oversikt over hvilke handlinger/transaksjoner som skal gjennomføres under hvilke betingelser. Se også Desentralisert Finans (DeFi).
Stabilvaluta (stablecoins)
Kryptovalutaer svinger kraftig i pris. Flere ganger har den største av dem, Bitcoin, opplevd prisfall på over 40 prosent på få dager. Som et svar på prissvingningene lanseres stadig flere såkalte stabilvalutaer, som er kryptovalutaer som lover stabil vekslingskurs mot tradisjonelle valutaer. Den største er Tether (USDT). Kryptoinvestorer bruker gjerne stabilvaluta for å handle med andre kryptovalutaer, slik at de slipper å veksle kryptoverdiene sine til tradisjonell valuta mellom handler. Stabilvaluta er særlig nyttig når det er store svingninger på kryptobørsene. Flere av kryptobørsene har sine egne stabilvalutaer, som Binance (USD).
I forslaget til ny lovgivning for kryptoeiendeler i EU, MiCA, går stabilvaluta under to betegnelser: Asset-referenced token eller e-penge-token.
Token
Et digitalt sertifikat. Typisk selve enheten som lagres på blokkjeden. En token kan for eksempel representere en viss mengde Bitcoin, eller en unik digital eiendel — en non-fungible token (NFT).
Utility tokens
Kryptoeiendeler (sertifikater) som er opprettet for ikke-finansielle formål, som for eksempel å gi tilgang til en digital tjeneste.
Utvinning/graving (mining)
For at en distribuert database skal være lik overalt, er det viktig at kun korrekte transaksjoner legges til — og at disse legges til overalt. Det finnes ulike metoder, såkalte konsensusmetoder som proof of work og proof of stake, som kan tas i bruk. Det viktige er at alle datamaskinene i nettverket er enige om hvem som eier hvilke tokens. Verifiserte transaksjoner kan legges til i databasen. Nye enheter av en kryptovaluta utstedes typisk som belønning til de som bidrar til å verifisere (sikre) transaksjonene i den aktuelle valutaen. Prosessen kalles derfor ofte utvinning/graving (eng. «mining») av kryptovaluta.
De ulike metodene for verifisering krever ulike mengder energi. Spesielt er proof of work svært kraftkrevende. Bitcoin, den største kryptovalutaen, benytter denne metoden. Det har ført til diskusjoner om hvorvidt kryptovaluta bruker for mye strøm. Å bytte til proof of stake reduserer energiforbruket til en brøkdel, men i kryptomiljøet diskuteres det om et slikt skifte kan gå på bekostning av andre viktige prinsipper som sikkerhet og desentralitet.
Vilkårsløs (permissionless)
Blokkjeder og andre varianter av distributed ledger-teknologier kan være åpne/offentlige, slik at hvem som helst kan benytte seg av løsningene og delta i verifiseringen av transaksjonene. De kalles derfor gjerne vilkårsløse (eng. «permissionless»). Slike nettverk er basert på full åpenhet: Alle kan se samtlige transaksjoner og all informasjon, naturligvis med unntak av de private nøklene. Bitcoin er et eksempel på en vilkårsløs blokkjede.
I motsetning finnes blokkjeder der man trenger tillatelse for å delta. Disse kan være mer eller mindre desentraliserte, og med større eller mindre grad av åpenhet, alt etter hvordan de er konstruert.
