– Denne meldingen legger opp til en storsatsning på politiet. Da er det viktig å tenke inn smarte løsninger fra begynnelsen, sa direktør Tore Tennøe da han presenterte høringsinnspillet for Stortingets justiskomité.
Stortingsmeldingen adresserer flere av anbefalingene i 22. juli kommisjonens rapport. Teknologirådet trekker frem flere punkter hvor meldingen mangler ambisjoner og tydelighet om hvordan potensialet i IKT skal utnyttes for å skape et mer slagkraftig politi.
Oppgradering av operasjonssentralene
Operasjonssentralene står sentralt i håndteringen av både krisesituasjoner og daglige operasjoner. Ved å fokusere på bemanning, overser meldingen kommisjonens anbefaling om å bedre utrustningen ved sentralene.
I en krisesituasjon er det viktig med informasjonssystemer som raskt kan levere et korrekt, helhetlig og fullstendig situasjonsbilde. Dette er spesielt viktig når flere hendelser inntreffer samtidig. En sammensying av IKT-systemene til de ulike nødetatene vil gjøre det letter å kommunisere på tvers. Denne informasjonen bør også kobles til operasjonssentralen. Erfaringer fra Madrid viser at samlokalisering av nødetatene også kan være med på å forenkle arbeidet på tvers av etatene, og Teknologirådet mener dette er noe som bør vurderes.
Nettbrett og «Mobiliti»
Nettbrett og politiets «Mobiliti»-program vil gi politiet mulighet til å gjøre saksbehandling og søke i politiintern informasjon i felten. Dette er gode tiltak som vil avlaste operasjonssentralene og effektivisere arbeidet.
Politiet har mange oppgaver ved en hendelse – de må forholde seg til vitner på stedet, fysiske hindringer, sikring av spor mm. IKT-systemer som raskt kan søke gjennom politiets samlede informasjonsmengde og gjøre sammenstillinger og analyser kan gi et bedre beslutningsgrunnlag i sann-tid for patruljer på stedet. Operasjonssentralen vil her fungere som en analytisk ryggstøtte: politiet i felt sender inn en informasjonssnutt fra hendelsesstedet (f.eks. et bilnummer) og får raskt tilbake relevante ledetråder fra operasjonssentralen.
Forebyggende analyser
22. juli-kommisjonen brukte politidirektoratets egne data for å avdekke bl.a. et manglende samsvar mellom politiets arbeidstider og etterspørsel etter polititjenester. Kommisjonen etterlyste en ”mer aktiv styring av ressursene” og påpekte at politiet sitter på betydelige datamengder som kan brukes til å forstå og måle virksomheten. Her kan departementet gå lengre enn 22. juli-kommisjonen. Disse ressursene kan brukes til langt mer enn å planlegge benammingssituasjonen, for eksempel å avverge at visse typer kriminelle hendelser finner sted.
Politiets data kan tegne et detaljert bilde av kriminalitetslandskapet og hvordan dette utvikler seg over tid. Såkalte «hotspot»- og prediktive analyser er allerede utprøvd i andre land med gode resultater. De gir politiet anledning til å avdekke mønstre i kriminalitetsdataene og med god presisjon forutsi hvor og når neste hendelse vil finne sted.
Smart nødtelefon
Store deler av den voksne befolkningen i Norge har nå smarttelefon. Om få år vil trolig nær sagt alle være utstyrt med en telefon som ikke bare kan ringe, men også gi en presis stedsangivelse, gi mobil tilgang til internett, sende og motta bilder og video i høy kvalitet. Dette gir publikum mulighet til å dele langt mer detaljert informasjon med politiet enn tidligere.
Regjeringen annonserte nylig at nødmeldetjenesten vil utvides til å kunne motta sms-meldinger i tillegg til tale innen 2015. Her bør departementet tenke større og inkludere flere av smarttelefonens mange funksjoner. Island har allerede lansert en smart nødtelefon-applikasjon som sender presis stedsangivelse og etter hvert vil utvides til å kunne sende bilder og video. Utrustes operasjonssentralene til å kunne ta i mot multimedia-meldinger fra publikum, vil nødetatene kunne få et forbedret situasjonsbilde.
