Mange brukere protesterte da OpenAI nylig oppgraderte til ChatGPT-5 og eldre versjoner ble utilgjengelige. Hvorfor? Jo, mange mennesker hevdet å ha en sterk tilknytning til sine egenskapte versjoner av ulike GPT-modeller, og da disse forsvant mistet de en venn, samtalepartner eller terapeut.
Aldri før, skriver Sam Altman i en post på X, har mennesker hatt så sterk tilknytning til en teknologi.
Millioner av mennesker har intime relasjoner med KI. For eksempel har KI-vennetjenesten Replika 25 millioner brukere, og KI-kjærester blir stadig mer populære blant unge i Asia.
Bruken av sosiale KI-verktøy øker i takt med nye teknologiske fremskritt – både hukommelsen og realismen forbedres raskt. Ikke bare kan KI-botene svare på spørsmål og søke opp informasjon på nettet, men botene blir også stadig bedre på å simulere nærhet, empati og følelser.
I Norge har forskere lansert begrepet «KI-individualisme» for å beskrive hvordan samtaleroboter og sosiale KI-tjenester er i ferd med å erstatte funksjoner som før var begrenset til menneskelig samvær – som følelsesmessig støtte, praktisk informasjon, hjelp og råd. Persontilpassede KI-tjenester kan gjøre oss til superindividualister, hevder forskerne, og vil kunne bidra til å forandre de sosiale strukturene i samfunnet.
KI-botene kan bidra til positive helseeffekter eksempelvis i form av redusert ensomhet eller at digitale tjenester forbedres, men utviklingen innebærer også en økt risiko for nye avhengighetsmønstre, skjult påvirkning og følelsesmessig manipulasjon.
Teknologirådets prosjekt
I dette prosjektet skal vi vurdere hvordan den neste bølgen av nærgående teknologi påvirker mennesker og samfunn, og identifisere etiske dilemmaer og politiske veivalg.
Prosjektet gjennomføres høsten 2025 og inkluderer:
- En ekspertgruppe. Gruppen møtes første gang den 24. oktober, og skal analysere og belyse ulike utviklingstrekk ved teknologien, drøfte effekter på samfunnet og identifisere etiske og politiske dilemmaer og problemstillinger. Arbeidet vil resultere i en rapport.
- Et lekfolkspanel. Deltakere vil få anledning til å teste teknologien og diskutere sentrale problemstillinger.
Analyser og hovedfunn vil publiseres i form av skriftlige publikasjoner og presenteres i åpne digitale møter.
Ekspertgruppen for prosjektet
- Erik Velldal, professor i språkteknologi v/UiO
- Damoun Nassehi, lege og førsteamanuensis i allmennmedisin v/UiB, tidligere rådsmedlem i Teknologirådet
- Jill Walker Rettberg, professor i digital kultur v/UiB
- Ragnhild Bø, psykolog og forsker i kognitiv- og nevropsykologi v/UiO
- Marita Bjaaland Skjuve, forsker ved Sintef med doktorgrad i menneske-maskin-relasjoner
- Kari Dyb, seniorforsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og medlem av Teknologirådet
