Maskinlæring og det store antallet bilder og videoer på internett bidrar til at teknologien for ansiktsgjenkjenning blir stadig bedre. Det er heller ikke behov for spesialisert utstyr – programvare for ansiktsgjenkjenning kan brukes på bilder fra de fleste datamaskiner, smarttelefoner og digitale kameraer.
Ansiktsgjenkjenning og personvern
Allerede stor spredning
I 2017 lanserte Apple iPhone X med Face ID. Dette ga for første gang brukerne mulighet til å låse opp telefonen med ansiktet. I 2024 tror man ansiktsgjenkjenning kommer til å brukes på 90 prosent av alle smarttelefoner.
I Spania har CaxiaBank installert minibanker hvor PIN-koden er byttet ut med identifisering via ansiktsgjenkjenning. Kina satser stort på digitalisering innen bank og finans og er i en ledende posisjon globalt. Kinesiske forbrukere kan allerede betale på butikken bare ved å vise ansiktet foran kameraet på kasseapparatet. I Oslo tester TINE og DNB ut en liknende betalingsløsning.
Sikkerhet og overvåkning
Både private og offentlige aktører bruker ansiktsgjenkjenning i sikkerhetsarbeid. En internasjonal kartlegging viser at aktører i rundt 65 land bruker ansiktsgjenkjenning til overvåking. På tyske togstasjoner testes nå ansiktsgjenkjenning som sikkerhetstiltak og som et verktøy for å gi støtte til politiet. I januar 2020 kunngjorde også politiet i London at de skulle ta i bruk ansiktsgjenkjenning på ulike offentlige steder i byen.
Sammendrag
- Ansiktsgjenkjenning er en sikker, billig og effektiv måte å identifisere mennesker på.
- Teknologiutviklingen har gått raskt de siste årene, og bruksområdene blir stadig flere. Ansiktet erstatter passord, brukes for betaling, ved adgangskontroll og i sikkerhetsarbeid.
- Ansiktsgjenkjenning åpner for masseovervåkning fordi kapasiteten blir enorm, det kan gjøres på avstand og uten samtykke. Det er allerede omfattende bruk i Kina, og mange steder er det nå umulig å ferdes anonymt.
- Personvernforordningen GDPR regulerer bruken i Norge, men forbyr den ikke. For eksempel har svensk politi fått grønt lys for å ta teknologien i bruk.
- Lokale myndigheter, teknologiutviklere og andre etterlyser nå et forbud.
