I juni 2025 ble verdens første lab-dyrkede sushilaks godkjent for salg i USA, og serveres nå på restauranter i fire amerikanske byer. Også i EU har flere selskaper søkt om godkjenning av lab-dyrkede produkter. Hvis de blir godkjent, vil de også kunne selges i Norge. Dette er eksempler på det som kalles celledyrking, som ennå i hovedsak er på pilotstadiet. Likevel arbeider nå globalt rundt 150 selskaper med dyrking av kjøtt og sjømat.
En annen teknologi for fremstilling av animalske proteiner kalles presisjonsfermentering. Den er kommet lenger, og produktene selges allerede i dag til matprodusenter, blant annet for å gi plantebasert mat bedre smak, tekstur og næringsverdi, og til å lage dyrefrie varianter av for eksempel melk og iskrem.
Dette notatet forklarer teknologien og hva den kan bety for samfunn og næring.
Cellebasert landbruk: kjøtt, melk og egg uten dyr
Flere land satser nå aktivt på cellebasert landbruk som et virkemiddel for verdiskaping og bærekraft. Samtidig møter dyrket kjøtt politisk motstand, og flere land har de siste årene forbudt produksjon og salg for å beskytte landbruk, mattradisjoner og lokal verdiskaping.
Cellebasert landbruk:
- Gjør det mulig å produsere animalske proteiner uten å oppdrette eller slakte dyr
- Kan redusere dyrelidelse og arealpress, men klimaeffekten avhenger av energimiksen
- Kan forskyve verdiskaping fra landbruk til bioteknologi
- Flere land satser, mens andre innfører forbud.
