Cellebasert landbruk – Seks trender for fremtidens mat

Cellebasert landbruk innebærer å dyrke animalske proteiner direkte fra celler, og trekkes frem som en mulig løsning på utfordringer knyttet til klima, matsikkerhet, helse og dyrevelferd. De siste årene har utviklingen gått fra laboratorieforsøk til pilotproduksjon, og diskusjonen er i ferd med å flytte seg fra forskning til politikk og næringsutvikling i flere land.

Begrepet «cellebasert landbruk» er en samlebetegnelse for teknologier som gjør det mulig å produsere animalske produkter uten å oppdrette eller slakte dyr. To metoder dominerer feltet i dag: dyrket kjøtt, der dyreceller dyrkes til vev i bioreaktorer, og presisjonsfermentering, der mikroorganismer blir satt til å produsere spesifikke molekyler (for eksempel kasein eller myse) som kan hentes ut og brukes som ingredienser i mat.

Teknologien utvikles raskt, men er fortsatt i en tidlig fase. Presisjonsfermentering brukes allerede i enkelte nisjeprodukter som eggehvite og melkefritt ostestoff, men produksjonskostnadene er høye og volumet begrenset.

Dyrket kjøtt har kommet kortere i den tekniske utviklingen og er fortsatt hemmet av barrierer innen cellevekst, bioreaktordesign og tilgangen på egnede vekstmedier, men har hatt enkelte kommersielle gjennombrudd i USA, Singapore og Israel. I Storbritannia har hundemat med dyrket kjøtt blitt lansert.

Trender for fremtidens mat

Gjennom en horisontskanning har Teknologirådet identifisert seks trender som former mulighetsrommet for cellebasert mat, og viser hvordan teknologien kan forsterke, utfordre eller tilpasse seg til dem:

1. Krisetid åpner for nye løsninger: Klimaendringer, krig og økende befolkning har økt kriseforståelsen i befolkningen og blant beslutningstakere. Dette åpner for teknologier som tidligere ble ansett som for radikale – som cellebasert landbruk – men også for kritiske spørsmål om energibruk, sårbarhet og fordeling.
2. Matvalg uttrykker identitet og verdier: Mat handler om mer enn næring – det handler om kultur, tilhørighet og verdier. Cellebasert mat utfordrer etablerte forestillinger om hva mat er, og kan bli trukket inn i verdikonflikter og kulturdebatter, både internasjonalt og i Norge.
3. Ny teknologi utfordrer eierskap og fordeling i matsystemet: Teknologien gjør det mulig å bygge nye verdikjeder med nye aktører, men reiser også spørsmål om kontroll over innsatsfaktorer, patenter og data. For Norge kan dette innebære både muligheter og avhengigheter.
4. Individualisering og digitalisering endrer matens rolle: Økt bruk av helsedata og personlige anbefalinger kan gjøre cellebasert mat attraktiv som funksjonell og persontilpasset ernæring, særlig for helsebevisste forbrukere. Samtidig kan matens rolle som sosialt og kulturelt anker svekkes.
5. Geopolitisk uro øker behovet for matsikkerhet og selvforsyning: Økt usikkerhet i globale forsyningskjeder gjør at flere land ser på alternativ matproduksjon som en strategisk nødvendighet. Cellebasert landbruk kan bidra til mer fleksibel og arealeffektiv produksjon, men innfører også ny sårbarhet og avhengighet.
6. Etiske grenser setter rammene for fremtidens mat: Erfaringer fra GMO-debatten viser at samfunnets tillit til ny bioteknologi avhenger av hvordan teknologien introduseres, hvem som definerer den, og hvilke verdier den appellerer til. Cellebasert mat vil kreve åpenhet, deltakelse og tillit for å lykkes.

Om prosjektet

Teknologirådet har skrevet rapporten som en del av prosjektet ARRIVAL. Prosjektet er ledet av Nofima og finansiert av Norges forskningsråd. Teknologirådets rolle har i denne omgang vært å identifisere trender for fremtidens mat, og å utvide den politiske forståelsen av hva cellebasert landbruk handler om.