Med Artificial Intelligence Act vil EU gjøre det trygt og lett å bruke og utvikle kunstig intelligens i Europa. Nå skal EU-kommisjonen, EU-landene og EU-parlamentet i sluttforhandlinger om Kommisjonens lovforslag. Parlamentet og EU-landene (Rådet) er uenige om flere ting. Mest omstridt er hvor streng loven skal være, for eksempel når det gjelder ansiktsgjenkjenning, og generelle tjenester som ChatGPT.
Teknologirådet oppsummerer hovedtrekkene ved lovforslaget og forhandlingsposisjonene, og hvor Norge bør begynne å ta grep, i notatet nedenfor:
EU vil regulere kunstig intelligens
AI Act er hovedsakelig en lov om produktansvar. Forslaget rangerer produkter med kunstig intelligens etter hvor stor risiko de utgjør for folks trygghet og rettigheter, og stiller krav ut fra det. Produktene må oppfylle kravene for å bli tillatt på markedet i Europa. Militær bruk av KI er foreslått unntatt fra loven.
Artificial Intelligence ACT:
- skal skape et trygt og nyskapende marked for kunstig intelligens i Europa
- stiller ulike krav til KI etter hvor stor risiko bruken utgjør
- skal håndheves i Norge, og lovbrudd kan straffes med bøter og sanksjoner
KI-forordningen skal håndheves nasjonalt av et eget tilsyn. Tilsynet kan kreve at produkter trekkes fra markedet, og skal få innsyn i bruken av produktene, kildekoden og hvilke data de er trent på.
Lovbrudd straffes med bøter på inntil 30 millioner euro eller 6 prosent av omsetningen, avhengig av hvilken sum som er høyest.
Norge kan i første omgang:
- Regulere bruk av kunstig intelligens i Norge. Norske myndigheter beslutter i stor grad hva kunstig intelligens skal kunne brukes til, regler for utvikling av teknologien, og hva det offentlige kan ta i bruk.
- Påvirke utviklingen av standarder. Europeiske standard-organisasjoner skal definere de tekniske kravene, som vil få stor innvirkning på hva slags kunstig intelligens som blir tillatt på det europeiske markedet. Standardene skal være klare i 2025.
- Satse på tilsyn, og beslutte hvordan det skal organiseres og finansieres.
