Internett og sosiale medieplattformer har blitt infrastruktur for det offentlige ordskiftet i Norge, slo Ytringsfrihetskommisjonen fast, kort tid før ChatGPT ble lansert. Ett år senere gir vi vårt bud på kapittelet kommisjonen ikke rakk å skrive: Hvordan påvirkes ytringsfriheten av generativ kunstig intelligens?
I denne rapporten har Teknologirådet og Norges institusjon for menneskerettigheter forent krefter for å forutse noen av effektene kunstig intelligens vil føre med seg for vår digitale offentlighet, og vurdere hvordan utviklingen vil kunne påvirke menings-, informasjons- og ytringsfriheten.
Generativ kunstig intelligens og ytringsfrihet
Lanseringen av ChatGPT i november 2022 markerer gjennombruddet for generativ kunstig intelligens. Det er en fellesbetegnelse på en type kunstig intelligens som kan generere unikt innhold – alt fra tekst og lyd til bilder og videoer.
Opptak fra lanseringsmøtet for rapporten kan du se nedenfor:
Generativ kunstig intelligens vil få store konsekvenser for den digitale offentligheten. Maskiner utstyrt med generative egenskaper kan skape nytt innhold, ta del i det offentlige ordskiftet på en menneskelignende måte, og samtidig representere og formidle meninger, holdninger og verdier. I tillegg mangler de generative modellene begrep om sannhet og løgn, og modellenes kompleksitet gjør det vanskelig for mennesker å forstå nøyaktig hvordan modellene fungerer.
Rapporten går gjennom både teknologien og de ulike implikasjonene for ytringsfriheten, og trekker opp seks mulig tiltak det kan være nyttig å vurdere nærmere:
- Utvikle tekniske løsninger for verifisering
- Innføre krav om merking
- Stille selskapene til ansvar
- Styrke digital kildekritisk forståelse
- Støtte redaktørstyrte medier
- Påvirke internasjonal normutvikling
Ansvarlige for prosjektet er Hanne Sofie Lindahl fra Teknologirådet, og Cecilie Hellestveit og Vidar Strømme fra Norges institusjon for menneskerettigheter.
