Med denne rapporten ønsker Teknologirådet å gi et bedre grunnlag for den politiske diskusjonen om teknologi og arbeidsliv, som vil tilta i styrke i tiden fremover.

Hva skjer med jobbene våre?

Last ned

Rapporten gir en konsentrert oversikt over det vi vet så langt:

1. Alle vinner, men noen taper

Siden den industrielle revolusjon har det vært frykt for at maskiner skal gjøre mennesker overflødige. Så langt har den vært ubegrunnet. Nye næringer har absorbert overskuddet av arbeidskraft, først i industrien, så i tjenestenæringene, særlig innen helse og omsorg.

Selv om veksten på lang sikt har kommet de fleste til gode, har det vært store variasjoner. De siste tiårene har mange land fått økt ulikhet, polarisering av arbeidsmarkedet og store geografiske forskjeller. Jobber med middels god lønn og middels kompetansekrav forsvinner, mens det blir flere av de dårligst og best betalte jobbene.

2. Er teknologien muliggjørende eller erstattende?

Ny teknologi som luftfart kan skape nye produkter og øke etterspørselen etter arbeidskraft. Men dersom teknologien i stedet automatiserer eller forenkler kjente oppgaver kan arbeidsledigheten stige. Likevel kan tapet av arbeidsplasser ett sted motvirkes av økt etterspørsel etter arbeidskraft andre steder. Men vil vi finne nye jobber når den fjerde industrielle revolusjonen setter automatiseringen i høygir?

3. Kunstig intelligens endrer jobbene

Vi står midt i en vårløsning for kunstig intelligens, der maskinlæring, bedre algoritmer, store mengder data og økt regnekraft fører til at maskiner kan gjøre stadig flere oppgaver vi tidligere trodde bare mennesker kunne klare. Mens fysiske roboter erstatter manuell arbeidskraft, kan programvare med maskinlæring løse stadig mer komplekse kognitive oppgaver. Robotene tar steget ut av fabrikken og ut i trafikken, opp i luften og inn på sykehusene, mens sjefen kan bli en algoritme og sekretæren digital. Hele bransjer – som varehandelen – er nå i endring.

4. Digitalisering endrer økonomien

For rundt femten år siden dominerte olje, industri og finans listen over verdens mest verdifulle selskaper. Nå er syv av de åtte mest verdifulle selskapene digitale, og det eneste navnet på begge lister er talende nok Microsoft. Markedsverdien per ansatt i de åtte største selskapene var i gjennomsnitt dobbelt så høy i 2019 som i 2006, samtidig som nettverkseffekter og skalafordeler gir økt markedskonsentrasjon i den digitale økonomien.

For arbeidstakerne kan den digitale økonomien bety mer fleksibilitet, færre rutineoppgaver – og færre sosiale rettigheter.

5. Hva skjer med jobbene nå?

Det er investert mye i digital teknologi de siste 30–40 årene, men likevel har produktivitetsveksten avtatt. Det tok flere tiår før elektrifiseringen revolusjonerte arbeidslivet. På samme måte er vi nå i en modningsfase før flertallet av bedriftene greier å dra nytte av taleassistenter, chatboter, digitale plattformer og tilpasningsdyktige roboter. Flere studier har vist at kunstig intelligens og automatisering vil endre arbeidsoppgavene radikalt, og samtidig gi nye kompetansebehov.

Koronapandemien gir automatiseringen en dytt, og med de nylige fremskrittene innen kunstig intelligens vil bedrifter som har nedskalert ha større muligheter enn før til å sette inn teknologi i stedet for mennesker når de skal tilbake til full maskin. Frykten er at dette kan gi såkalt «jobless growth».

6. Politisk handlingsrom

Selv om automatisering ikke nødvendigvis fører til lavere sysselsetting, kan mange komme dårlig ut, og enten miste jobben eller måtte ta til takke med en lavtlønnet jobb. Økt ulikhet mellom ulike grupper og ulike steder kan føre til sosial og politisk uro, populisme, polarisering og fragmentering — og motstand mot den teknologiske fremgangen i seg selv. For å håndtere endringen kan politikere etablere et nytt system for livslang læring, nye ordninger for inntektssikring eller borgerlønn, skattlegging av de digitale gigantene, og hindre digitale monopoler.

Kunstig intelligens vil ikke bare endre jobbene, men også helse, kommunikasjon, transport, klimaendringene og demokratiet vårt — både på godt og vondt.

Denne rapporten er en del av Teknologirådets prosjekt om livslang læring og de nye jobbene.

Ekspertgruppen for prosjektet:

  • Marit Aursand, forskningssjef i avdeling for prosessteknologi ved Sintef Oceans og medlem av Teknologirådet
  • June M. Breivik, avdelingsdirektør for kunst, kultur og skole i Kulturtanken
  • Karsten Bråthen, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt
  • Reidun Høllesli, Senior Vice President i Orkla IT og medlem av Teknologirådet
  • Trond Ingebretsen, stabsdirektør for digitalisering i Utdanningsdirektoratet
  • Johan Røed Steen, forsker ved Fafo
  • Elisabeth Ramstad, personalsjef i Direktoratet for økonomistyring

Nyhetsbrev

med nyhetsbrevet vårt får du med deg det siste innen teknologiutvikling

AktueltDETTE JOBBER VI MED NÅ